Du tar feil, Raymond Johansen, du fortjener ikke karbonmilliarder nå
Oslo kommune har et stort arbeid foran seg før det er riktig å satse milliarder på karbonfangst.
Regjeringen varslet mandag den helt riktige beslutningen om ikke å fullfinansiere karbonfangst på Klemetsrud nå. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, var kjapt ute på Facebook og ba om fullfinansiering likevel. Altså 3,8 milliarder kroner på toppen av de 3 regjeringen har lovet bort.*
Her er grunnen til at det ville vært høl i huet:
Tenk deg at du skal montere et miljøvennlig solcellepanel på taket på huset ditt. Så oppdager du at grunnmuren går i oppløsning, veggene er råtne og selve taket ikke tåler vekten av solcellepanelet.
Slik kan dagens næringskjede for avfallsbehandling i landets hovedstad beskrives, ett år etter at Oslo ble kåret til verdens miljøhovedstad.
Oslo må få dette på stell før Staten skal investere milliardbeløpene:
*Kildesorteringssystemet for husstander var Oslo først med i verden da man begynte å innføre det i 2006. Men, systemet gir dessverre dårlige resultater i dag og konkurreres ut av sentralsorteringssystemer i andre deler av landet. Dette utredes av Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG), men arbeidet er ikke ferdig. I mellomtiden går publikums grønne poser med kildesortert matavfall bokstavelig talt opp i røyk på kommunens biogassanlegg på Nes.
*Biogassanlegget på Nes faklet (brant) fram til første mai i år 38,3 prosent av biogassen man produserte. I 2019 ble 29,9 prosent faklet og i 2018 gikk 22,7 prosent ut pipa. Samtidig sender Romeriks-kommunene matavfallet sitt til Tønsberg, der deres matavfall blir til biogass og driver busser i Vestfold og Telemark fylke. Årsaken er at politisk ledelse i Oslo kommune har bestemt at hovedstadens busser skal drives med elektrisitet. Fordi man ikke har nok ladere suppleres el-bussene med diesel-busser, for de biogassbussene som anlegget på Nes ble bygget for – og innbyggerne i Oslo sorterer matavfall for – er solgt!
*VEAS heter biogassanlegget i Bærum som Oslo også er medeiere i. VEAS må sende sin biogass til Bergen og busser der, fordi Ruter altså har valgt el-busser som suppleres med diesel-busser fordi man ikke har nok ladere.
*Klemetsrudanlegget ble bygget for å flytte avfall fra deponi til energigjenvinning. Det sparer hovedstaden for store klimautslipp og var og er fornuftig. Dessverre er beliggenheten håpløs. Ikke har man plass i områdets nærhet til å lagre brensel til fjernevarmeproduksjonen som totalt sett står for en fjerdedel av hovedstadens oppvarmingsbehov.
Klemetsrudsanleggets konkurrenter har 3-6 måneders brensellager i sin nærhet. Eksempelvis har Tekniska Verket i Linkøping 70.000 tonn ballet avfall lagret. Klemetsrud har knapt nok plass til CO2-fangstanlegget. I tillegg ønsker Fortum Oslo Varme å øke kapasiteten på Klemetsrud med en linje. I januar i år ble det opplyst i bystyremøte at den linjen ikke var planlagt med CO2-fangst(!).
*Brobekkanlegget på Haslevangen energigjenvinner mesteparten av restavfallet i Oslo og produserer miljøvennlig fjernvarme. Dessverre har anlegget gått ut på dato. Det er 40 år gammelt og må enten erstattes av et nytt, fornyes kraftig slik det er, eller det må rives og bygges nytt et annet sted. Det siste er sikkert ikke dumt, fordi man har bygget store boligområder i området med et konglomerat av småveier som søppelbilene i dag må navigere gjennom på vei til Brobekk. Det er naturlig å anta at karbonfangst blir aktuelt her også og da må 10-15 tankbiler i døgnet med 100.000 tonn komprimert CO2-gass årlig fraktes til utskipning gjennom småveiene i boligområdene helt ned til Oslo Havn.
Summen av ovennevnte viser at Oslo kommune har en stor jobb foran seg ved å se de ulike behandlingsanleggene i ett system – kretsløpsbasert – sammen med produksjonen av offentlige kommunikasjonstjenester, som eksempelvis Ruter står for.
I dag fremstår Oslo kommune som ufrivillig komisk når man forsøker å se en sammenhengende verdikjede, slik «Kretsløpsbasert avfallsbehandling» var hovedtanken i 2009 da deponiforbudet ble innført.
Oslo kommune må få verdikjeden til å fungere først. Fra kildesortering hos husstandene til produksjon av offentlige transport-tjenester. Statens milliardbeløp kan spres på andre kompetente søkere i mellomtiden. BIR i Bergen og Returkraft i Kristiansand har utmerket seg med samarbeide med danske ARC og Vestforbrænding i København og Sysav i Malmø.
Derfor bør Raymond Johansen foreløpig ikke tildeles milliarder til karbonfangst. Han må få skikk på grunnmur og vegger før han kan legge noe dyrt, tungt – og miljøvennlig på «taket». Ellers raser miljøpenger ut som kunne gjort bedre nytte andre steder i landet.
Dyre el-buser fra Kina som suppleres med dieselbusser er eksempel på at REG, Oslo Fortum Varme, VEAS og kommunene på Romerike må samarbeide. Akkurat det kan Raymon Johansen bidra til. Og så kan milliarddryss være premie etterpå. I neste omgang.
*Det er også et stykke opp til utredningen fra Oslo Economics og Atkins i sommer på 25 milliarder totalt og for Klemetrsud og Brevik – her må det totale regnstykket kvalitetssikres før man begynner å dele ut milliardbeløp.
Forfatter arbeidet som næringspolitiker rådgiver fra 2009-2016 for Avfall Norge, Scandinavian Waste2Recycle (norske og svenske energigjenvinningsanlegg), Norsk Fjernvarme og var medforfatter på CCS-utredningsrapport for Returkraft.
