Prøver ut lokal innsamling av glass og metall
Torsdag fikk beboerne i Blakkensvei på Mortensrud i Oslo en ekstra avfallsbeholder i søppelskuret. Beholderne kan på sikt erstatte returpunktene for glass og metallemballasje.
Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune har flere pågående pilotprosjekt for innsamling av husholdningsavfall. Avfallsbransjen.no har tidligere skrevet om prosjektet med egen innsamlingsbeholder for matavfall.
Må utsortere mer
Omtrent samtidig med at første fase av det pilotprosjektet ble avsluttet, gikk startskuddet for neste prosjekt. Denne gang er det glass og metallinnsamlingen som skal testes ut.
Osloborgerne har blitt godt vant til de rundt 1.100 returpunktene som er plassert rundt omkring. Men dersom materialgjenvinningen skal økes til å nå målene som er satt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt må det andre tiltak til.
LES OGSÅ: Når ikke målene uten separat matavfallsinnsamling
– Vi kan vel si at vi har nådd toppen for hva vi klarer å materialgjenvinne med dagens løsning. Når vi samler inn glass og metall på samme sted som annet husholdningsavfall blir det enklere for beboerne å kaste. De slipper å gå til returpunktene og kan hive glass og metall på samme sted, sier prosjektmedarbeider Jan Haakon Ellefsen-Killerud.
Ulike løsninger
Sammen med prosjektleder Jørgen Almankaas er han på Mortensrud for å sette ut 25 beholdere av 240 liter i borettslaget Fra før er det utplassert sju tilsvarende beholdere i et mindre borettslag på Kjelsås. Neste steg i pilotprosjektet er å teste separat innsamling i eneboliger og indre by.
Det er flere kommuner i landet som allerede har separate innsamlingsbeholdere for glass og metall. Disse kan rapportere om en høyere utsorteringsgrad enn det Oslo oppnår. Håpet er at pilotprosjektet vil gi nyttig kunnskap om den gedigne logistiske utfordringen som avfallsinnsamling i Oslo er.
LES OGSÅ: Oslo får lilla plastavfallsposer
– Det er store forskjeller fra område til område i Oslo. Også her vi står nå er det forskjell. Mens de i dette borettslaget har god plass til en ekstra beholder, så har de rett ved siden av en løsning der avfallsbeholderne er plassert bak en vegg. Skulle vi kjørt pilot der måtte vi boret hull i veggen, slik det er for de andre fraksjonene, sier Almankaas.
Oslo huser også eneboligområder med god plass til ekstra beholdere og trange bygårder der det allerede er smekkfullt.
Mindre til forbrenning
De store forskjellene i boform i Oslo betyr at det kan bli ulike løsninger for ulike deler av byen. Det sentrale returpunktet som beboerne i testområdet har brukt frem til nå vil bli stående under pilotprosjektet, men Almankaas håper de fleste vil benytte seg av den nye løsningen. Dagens returpunkter utgjør en betydelig utfordring, både på grunn av forsøpling, hentelogistikk og ikke minst at de opptar verdifull plass i en tettbygd by.
– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette. Det bor flere eldre beboere her og de er glade for at de ikke behøver å gå så langt, sier Almankaas.
LES OGSÅ: Oslo utreder kildesorteringen
Pilotprosjektet er utplassert noen få steinkast fra avfallsforbrenningsanlegget til Fortum Oslo Varme på Klemetsrud. Pipa fra anlegget er godt synlig over tretoppene. Går pilotprosjektet som Renovasjons- og gjenvinningsetaten håper, blir mindre av avfallet fraktet dit.
Kan bli billigere
Gulroten for Oslos innbyggere er at en bedre utsortering vil kunne bety lavere renovasjonsgebyr. Når alle utsorteringsløsningene er på plass vil det også være mulig å differensiere gebyret, avhengig av hvor flink man er til å kildesortere.
LES OGSÅ: Glass og metall flyter i Oslo
– Det vil være mulig. Vi vet jo at det er store forskjeller i utsorteringen fra område til område, sier Ellefsen-Killerud.
Pilotprosjektet på Mortensrud skal pågå ut året og neste trinn vil trekke seg over til neste år.
