Lærte vi noe av forbrenningsavgiften?

Forbrenningsavgiften på restavfall fjernes når Stortinget skal vedta Klimaplanen 8.april.

LEDER

Men, hvordan kunne en borgerlig regjering foreslå en avgift de selv tok initiativ til å fjerne en komitee-generasjon tidligere?

17.august 2009 inviterte Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre til høringsseminar på Stortinget. Temaet var forbrenningsavgiften. De tre borgerlige partiene støttet Avfall Norge, Norsk Fjernvarme, Energi Norge og KS Bedrift Avfall (Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs) i en lang og hard kamp som i slutten av januar 2011 endte med svar fra Finansminister Sigbjørn Johnsen: Avgiften ble fjernet.

I årene fra 2011 og frem til 2021 har Mepex for Miljødirektoratet evaluert bortfallet av avgiften og Finansdepartementet har svart Kristelig Folkeparti på spørsmål om proveny-effekt. Konklusjonen var lik – forbrenningsavgift «på pipa» har ikke noen klimaeffekt. Den rammer kun eierne av forbrenningsanleggene og øker eksporten til Sverige.

Hvordan kunne så de tre borgerlige partiene foreslå en avgift de selv tok inititiativ til å fjerne?

Svaret er dessverre ganske så enkelt.

De som fjernet avgiften har gått ut av Energi- og miljøkomiteen – og noen har også gått enda lengre – ut av politikken. Nye koster, med andre ord.

La oss spole tilbake til 2009

Hva var kritiske suksessfaktorer da?

Jo, de var ganske så opplagte;

• Det ble utarbeidet et enkelt, resonerbart og vel dokumentert budskap

• Bak dette budskapet stod en samlet allianse

• Alliansen gjennomførte mange møter med politiske myndigheter og byråkrati

• Media fikk mange og gode historier

• Alt lobby-arbeide skjedde åpent og transparent – NRKs program Spekter laget til og med reportasje på lobbyarbeidet

Hva gikk galt høsten 2020?

• De næringspolitiske foreningene hadde ulike budskap

• Foreningene fremstod ikke som en allianse

• Ulike eksterne lobby-aktører opererte uten å være samkjørte (hvor var åpne høringer)

• Lobbyarbeidet skjedde ikke åpent og transparent

• Mediesakene bestod i hovedsak av likelydende leserbrev distribuert til mage aviser

• Og så det kanskje viktigste; – Medlemmene i Energi- og miljøkomiteen hadde ikke fått den «skoleringen» som tidligere komitee-årganger hadde fått.

Nå slapp man med skrekken denne gangen.

Læringspunktene er imidlertid mange. For hadde foreningene gått sammen og fulgt oppskriften fra 2009, burde et avgiftsforslag fra en borgerlig regjering vært enkel å skyte ned. Det ble den ikke. Derfor bør lærepengen nå være at det er bedre å være føre var enn etter snar.

For – lærte vi noe av forbrenningsavgiften?

Redaktøren i Avfallsbransjen.no var i 2009 rådgiver for Avfall Norge