Hurtigruten var først i verden og avtalen størst i verden – nå vraker rederiet biogass, men avtalen er likevel aktiv
For to år siden kunngjorde Hurtigruten at de hadde inngått verdens største biogassavtale med Biokraft. Nå velger de biodiesel. – Vi har en aktiv avtale med Hurtigruten, svarer Biokraft.
Før helgen kunne Biogassbransjen.no fortelle at Hurtigruten har valgt å gå bort fra tidligere avtaler med Biokraft. Rederiet har valgt å gå bort fra biogass til fordel for biodiesel på skipene som skal gå i rute langs norskekysten.
Det er på det rene at skipene, uansett drivstoff er tiltenkt batteripakker som gjør at de kan fungere som hybridskip. Det er, ifølge flere kilder redaksjonen har vært i kontakt med, å anta at denne endringen er knyttet til kostnader. Å bygge om de eksisterende dieselmotorer til gassdrevne motorer er anslått til å koste flere titalls millioner kroner per skip.
Samtidig er det på det rene at Hurtigruten for ganske nøyaktig to år siden inngikk en avtale med Biokraft om leveranser av biogass til skipene som skal gå i rute langs kysten.
BAKGRUNN: Skudd for baugen for biogass på Hurtigruten. Velger el og biodiesel
– Viktig skritt for Hurtigruten
Foto: Ole Martin Wold
Hurtigruten karakteriserte avtalen den gang som verdens største leveransekontrakt for biogass. «Som det første rederiet i verden, tar Hurtigruten i bruk biogass i stor skala som drivstoff for skip. Innen 2021 skal minst seks av Hurtigrutens skips bygges om for å drives på en kombinasjon av store batteripakker, flytende naturgass (LNG) og biogass (LBG) – produsert av organisk avfall fra skogbruk og oppdrettsnæring», heter det i pressemeldingen fra rederiet.
Næringslivsavisen E24 erfarte den gang at avtalen var verdt flere 100 millioner kroner for Biokraft.
– Dette er et stort og viktig skritt for Hurtigruten, for Biokraft, for grønne løsninger i global shipping, og ikke minst for miljøet, sa konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten den gang.
To år etter har rederiet snudd.
– Etter en totalvurdering velger vi nå en løsning for de tre skipene som skal gjennom den mest omfattende ombyggingen, som kombinerer ulike teknologier med miljøsertifisert biodrivstoff, hovedsakelig produsert av avfall, sier direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten til Biogassbransjen.no.
Har aktiv avtale
Da Biogassbransjen.no kontaktet finansdirektør og gründer Marianne Langvik i Biokraft før helgen sa hun følgende.
– Dette er ukjent for meg. Vi har en avtale med Hurtigruten og den har ligget fast siden den ble inngått for ett par år siden.
Til Biogassbransjen.no tirsdag holder hun fast ved utsagnet.
– Vi har en aktiv avtale med Hurtigruten.
– Men de skal benytte seg av biodiesel, skal dere begynne å produsere biodiesel?
– Nei, vi har en avtale om LBG med priser og volum.
Grønn skipsfart
I en melding datert 29. april i år kunngjør Biokraft-eier Scandinavian Biogass at selskapet investerer 170 millioner norske kroner i å utvide kapasiteten ved anlegget i Skogn. Biokraft. Alle tillatelser var på plass i tillegg til tilsagn om over 48 millioner kroner i støtte fra Enova.
Direktør Håvard Wollan i Biokraft sa i denne meldingen at kundene strømmer til.
– Kundegruppen er primært kunder som investerer i grønnskipsfart og grønn veitransport.
LES OGSÅ: Biokraft bygger videre. Produksjonen skal økes
Investeringsstøtte
Samme dagen som Hurtigruten og Biokraft tilkjennegjør verdens største leveranseavtale for biogass, og som E24 altså anslår til å være verdt flere hundre millioner, kunngjør Nox-fondet at det har gitt Hurtigruten tilsagn om støtte på over 625 millioner kroner for å gjennomføre ombyggingen av flere skip. Skipene skulle da gå på flytende naturgasss (LNG) og biogass.
Daglig leder Tommy Johnsen i Nox-fondet forteller til Biogassbransjen at av det store støttebeløpet fra fondet, er tilnærmet null utbetalt. Han viser til at tilsagn kun betales ut når prosjektet er gjennomført.
– Derfor er det heller ikke betalt ut noe.
Han forteller at fondet har hatt mye dialog med Hurtigruten og at de i så måte har vært godt orientert om endringer som berører tilsagnet. NOx-fondet gir støtte til prosjekter som kan redusere utslipp av NOx og størrelsen på tilsagnet er basert på størrelsen av forventede utslippskutt.
Da fondet i 2019 ga tilsagn på 625 millioner kroner til Hurtigruten var det forskjellige støttesatser for ulike teknologier. Den gang ble det gitt høyere støttesats til gass en til andre type teknologier. I dag er satsene de samme.
LES OGSÅ: Hurtigruten velger el og biodrivstoff. Slik reagerer bransjen på valget
Støtten kan bli lavere
– Må Hurtigruten søke på nytt?
– Ja, det må de.
– I hvilken grad går det automatikk i nytt tilsagn, siden de allerede har fått støtte? Og i hvor stor grad er det mulig for at støtten i så fall reduseres?
– Det er ingen automatikk i nye tilsagn selv om tilsagn er gitt tidligere. I hvilken grad støtten vil bli redusert avhenger jo av hvilke alternative teknologier det søkes om støtte til, hvilke utslippsreduksjoner disse beregnes å kunne gi og hvilke investeringskostnader som assosieres med teknologivalg, forklarer Johnsen og utdyper: – Vi må derfor ha konkrete case for å ta stilling til støttepotensialet. NOx-fondet har beveget seg i retning av teknologinøytralitet. Så i prinsippet vil ulike teknologivalg med samme NOx-reduksjon kunne gi samme støtteomfang.
I sin nye pressemelding, kunngjør Hurtigruten av NOx-utslippene vil reduseres med 80 prosent, men det med gass legges til grunn at utslippene reduseres med 90 prosent. Utfra denne forskjellen kan man anta at dersom Hurtigruten søker og mottar nytt tilsagn, vil dette være lavere enn sist.
Styrke konkurransekraften
Enova har altså gitt Biokraft i overkant av 48 millioner kroner i støtte for å utvide kapasiteten på anlegget i Skogn. Anlegget ble utvidet for å møte etterspørselen fra Hurtigruten.
Enova ønsker ikke å kommentere enkelttilfeller- eller bedrifter. Seniorrådgiver Knut Granlund i Enova skriver til Biogassbransjen.no at bærekraftig biogass er en begrenset ressurs og at denne må finne sin plass i lavutslippssamfunnet hvor den best kan utnyttes som energibærer eller innsatsfaktor.
«Det vil være viktig med videre teknologiutvikling og en god utnyttelse av restproduktene ved biogassproduksjon for å styrke den økonomiske konkurransekraften mot fossile alternativ. Bruk av biogass som erstatning for fossile energibærere i transportsektoren og i industrien er tiltak med god klimaeffekt».
Utslipp, ikke teknologi
Da det ble klart at Hurtigruten fikk tildelt to av de tre konsesjonene for kystruten, ble det stilt strenge krav til utslippene. Det ble i spørsmål til departementet stilt spørsmål om blant annet LNG-kapasiteten lands kysten. I sitt svar skriver departementet at:
«Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen er nøytrale når det gjelder teknologi og drivstoff. Leverandørene må sikre at løsningen som tilbys er gjennomførbar. Dette inkluderer å forsikre seg om at valgte energibærere er tilgjengelige der det er behov.»
Både de ombygde skipene til Hurtigruten og Havila skulle være klare for å ta i mot flytende gass som drivstoff fra januar i år. Det har ikke skjedd.
