Den politiske hukommelsen er kort

I mars stemte både Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot forslaget om å innføre avgift på avfallsforbrenning. Siden har det vært stortingsvalg.

leder

Forslaget om avgift på avfallsforbrenning har vært et av de heteste temaene i sektoren det siste året. Da forslaget dukket opp i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 var kritikken unison. Med unntak av samforbrenningsanleggene, Norsk Industri og LO, mente en samlet avfallssektor at avgiften ikke ville ha noen klimaeffekt og bare fungere som en fiskal avgift.

LES OGSÅ: Regjeringen beholder forbrenningsavgiften

Helt om marsj

Dette var også tema da Stortinget i vinter behandlet regjeringens Klimaplan. Motstanden mot forbrenningsavgift var det eneste forslaget fra opposisjonen som fikk flertall.

Ved voteringen i Stortinget snudde MDG og stemte for regjeringens forslag om avgift. Men de øvrige partiene sto på sitt og vedtok følgende «Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge».

Vedtaket fikk avfallssektoren til å puste lettet ut og fra næringsorganisasjonene kom det lovord om at politikerne hadde innsett at forbrenningsavgiften ble satt inn feil.

Skuffelsen var derfor desto større da regjeringen Solberg allerede i revidert nasjonalbudsjett hintet om at forslaget ville komme på nytt i høstens budsjettforslag.

Og i sitt avskjedsbudsjett var avgiften tilbake, selv om Stortingsflertallet og den nye regjeringen bare måneder tidligere hadde skutt den ned.

Dermed ble det en reprise for Avfall Norge, Samfunnsbedriftene og Norsk Fjernvarme som måtte ta turen til Stortingets høringssaler for å gjenta sin avgiftsmotstand.

Høringene ingen hørte på

Samtidig med høringene i Stortinget satt en fersk regjering å finpusset på sine endringsforslag til statsbudsjettet. Etter stortingsvalg har den påtroppende regjeringen bare noen få uker til å sette sitt preg på det kommende budsjettet. Da er det gjerne de store hjertesakene som skal på plass, sammen med noen symboltunge småting som viser at landet har fått ny ledelse.

I avfallssektoren har nok mange tenkt at Arbeiderpartiet og Senterpartiets motstand mot forbrenningsavgiften i vinter fortsatt gjelder. Etter at avgiften ble skrotet fra klimaplanen har argumentene mot den styrket seg, spesielt etter at det svenske Skatteverket konkluderte med at avgiften verken reduserer avfallsmengdene, øker materialgjenvinningen eller gir mindre CO2-utslipp.

Derfor må det være ekstra bittert å se at forbrenningsavgiften har overlevd regjeringsskiftet og tilleggsproposisjonen. Det kunne selvsagt skyldes hastverksarbeid, men formuleringene i tilleggsproposisjonen tyder på noe annet.

Småpenger

Tallknuserne i Finansdepartementet har regnet ut at forbrenningsavgiften vil gi 155 millioner kroner i statskassen. Det er beskjedent i et statsbudsjett på 1.576 milliarder kroner. Det ikke pengene i seg som skaper reaksjoner. Verken hos forbrenningsanleggene, «vanlige folk» eller de som passer pengebingen hos onkel Vedum.

Det er prinsippet. Selvsagt skal forurenser betale, men for å sitere Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme: «Det er ikke forbrenningsanleggene som er forurenseren. De rydder opp».

Formelt er ikke løpet om forbrenningsavgiften helt kjørt. Regjeringen trenger flertall for budsjettet og skal nå i gang med forhandlinger med SV. Reaksjonene fra den foretrukne budsjettpartneren er alt annet enn positive. Grått og smått, var den umiddelbare kommentaren fra SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Hun varslet at SV vil kreve langt mer i klimatiltak.

Men det er tvilsomt om SV vil legge politisk kapital inn for å fjerne en avgift som fra utsiden kan fremstå som et klimatiltak og som allerede har overlevd et regjeringsskifte, der regjeringspartiene har endret mening.