Klimamålene trues av forskriftssommel
Det har vært en lang og kronglete vei for skjerpede utsorteringskrav for mat- og plastavfall. Det truer Norges klimamål.
Under Den store sirkulærkonferansen slapp regjeringen «nyheten» om skjerpede utsorteringskrav av mat- og plastavfall. Statssekretær Aleksander Øren Heen kunne fortelle at forskriftsendringen var så fersk at han ikke hadde fått den med i manuset sitt.
– Mye av avfallet vårt er en ressurs som vi kan bruke om igjen. I 2035 skal vi materialgjenvinne eller gjøre klart for ombruk hele 65 prosent av husholdningsavfallet vårt. Det samme gjelder lignende avfall fra næringslivet. Matavfallet kan for eksempel bli til biogass og gjødsel, og plasten kan vi bruke om igjen, sa han.
Utsorterings- og materialgjenvinningskravet er i kjernen av EUs klimamål og det grønne skiftet. Begrepet «65-prosenten» brukes flittig som en milepæl for sirkulærøkonomi.
Nå kunne Øren Heen for så vidt spart seg å skrive manus. Han kunne isteden lest høyt fra EUs rammedirektiv for avfall, vedtatt i EU for over fire år siden. Eller han kunne tatt med seg forslaget til endring av avfallsforskriften, som Miljødirektoratet sendte til Klima- og miljødepartementet – også for fire år siden.
Nå kunne Øren Heen for så vidt spart seg å skrive manus.
«Forslaget er nå til vurdering i Klima- og miljødepartementet. Vi kan ikke si noe mer om når nye krav vil være på plass. Norge har felles regelverk med EU for store deler av avfallet vårt, og vi er bundet av målene i EUs avfallsregelverk», skrev Øren Heens forgjenger, Maren Herlseth Holsen (V) til Avfallsbransjen.no i oktober 2020.
I januar i fjor ble forslaget til endret avfallsforskrift på nytt sendt på høring og før jul sendte Miljødirektoratet sitt endelige forslag til departementet. «Nyheten» Øren Heen slapp på Den store sirkulærkonferansen er derfor verken ny eller overraskende for noen. De fleste norske kommuner og avfallsselskaper har allerede lagt planene for økt utsortering av matavfall og plast, fordi rammedirektivet krever det.
De som har sittet på gjerdet og ventet på en endelig forskriftsendring har mildt sagt dårlig tid til å få alt på plass.
Dagen etter at Øren Heen deltok på Den store sirkulærkonferansen slapp SSB en ordentlig nyhet. Norges klimagassutslipp falt med beskjedne 0,3 prosent i fjor. Hadde gassanlegget på Melkøya vært i drift, ville utslippene økt med nesten en million tonn.
Innen 2030 skal vi kutte nær 25 millioner tonn utslipp. Det vil kreve et dramatisk taktskifte, ikke minst i bruken av sekundære råvarer.
Med en «tsunami» av regelendringer liggende på bordet til miljømyndighetene virker klimamålene mer og mer som en fjern drøm.
