Karbonavgift på feil sted til feil tid
Den foreslåtte økningen i CO2-avgift vil koste BIR 55 millioner kroner neste år.
Formålet med en avgift på utslipp fra avfallsforbrenning er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser. I tillegg til at avgiften gir inntekter til statskassen, skal den bidra til å redusere andre miljøskader fra avfall, herunder bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall, skriver regjeringen i statsbudsjettet.
Man ønsker altså gjennom avgiften på forbrenning av avfall å bidra til en reduksjon av CO2-utslipp. Dessverre gir avgiften ikke de ønskede miljøeffekter, dette er en ren fiskal avgift som vil svekke våre muligheter til å etablere karbonfangstanlegg.
Når noe først er blitt avfall, så må dette håndteres på en trygg og mest mulig miljøriktig måte.
For å sikre reduserte CO2-utslipp, er det flere ting som kan gjøres og da må vi begynne der grunnlaget for avfall skapes; når produkter designes og produseres. Det må skapes virkemidler som påvirker produsentene og forbrukere til å gjøre miljøvennlige valg.
• Vi må sammen bidra til at vi skaper mindre avfall og at mer kan resirkuleres på en trygg måte. Dette betyr at produkter må skapes med fornybare råvarer som kan resirkuleres, ikke råvarer som inneholder miljøgifter eller som ved resirkulering gir uønskede miljøeffekter.
• Det bør sikres at produsenter har økonomiske begrunnelser for å velge fornybare råvarer ved produksjon ved for eksempel å avgiftsbelegge produksjon av varer som ikke kan resirkuleres på en trygg måte. Prinsippet bør være at forurenser betaler. Dette vil gi utslag prismessig og på den måten vil forbruk kunne vris mot produkter som kan resirkuleres trygt.
• Det kan også vurderes å avgiftsbelegge forbruk/kjøp av produkter som inneholder råvarer som ikke kan resirkuleres.
• Vi må tilrettelegge for gjenbruk av produkter og for produksjon av produkter med lang levetid. Det som er avfall for noen er kanskje skatter for andre. Brukervennlige gjenvinningsstasjoner kan bidra til reduserte avfallsmengder
Vår vurdering er at dersom målet er å kutte utslipp av fossil CO2, så vil det være effektivt å innføre avgifter tidligere i produktenes livsløp. Slike avgifter kan påvirke både produksjon og forbruk av produkter der materialene ikke kan inngå i ny produksjon på en trygg måte.
Produkter som ikke kan eller bør gjenvinnes, må håndteres når disse har blitt avfall og da er forbrenning det eneste lovlige alternativet.
Avfall som brennes blir til strøm og fjernvarme, og denne varmen har i Bergen erstattet oljefyring og dermed gitt en mer miljøvennlig oppvarming i byen vår.
BIRs konsernstyre vedtok i september 2022 at BIR-konsernet skal jobbe for å realisere et karbonfangstanlegg tilknyttet forbrenningsanlegget i Rådalen. Forbrenningsanlegget står for det største punktutslippet i Bergen. Dette bygger opp under de vedtatte politiske målet om at Bergen innen 2030 skal være et lavutslippssamfunn.
Estimert investering for karbonfangstanlegget er på ca.1 milliard kroner. Vi har invitert staten, Bergen kommune til spleiselag sammen med vårt eget bidrag. Dersom vi blir pålagt enda mer i forbrenningsavgift, vil det kunne ta enda lengre tid til vi har på plass finansiering for å bygge et karbonfangstanlegg. Avgiften som er foreslått vil utgjøre ca. 55 mill kr i 2023.
Økt CO2-avgift på vår forbrenning vil ikke føre til redusert brenning av avfall. Avfallet har allerede oppstått og må håndteres hos oss eller andre steder. Avgiften kan gi økte kostnader til husholdningene og næringsdrivende som i dag leverer avfall kan velge å sende dette billigere ut av landet med de negative miljøeffektene dette gir.
Oppsummert gir den foreslåtte avgiften ikke de ønskede miljøeffekter. Den stimulerer ikke til produksjon av gjenvinnbare produkter. Den stimulerer heller ikke til redusert forbruk av ikke -gjenvinnbare produkter. Den stimulerer ikke til reduserte avfallsmengder for husholdningene.
