Det svenske Naturvårdsverket:
Karbonfangst og plastsortering kreves for å nå klimamålene
Sverige når verken de nasjonale klimamålene eller EU-målene. Det opplyser Naturvårdsverket i sin årlige klimarapport, som inneholder nye analyser av hvordan vedtatte politiske tiltak kan påvirke utslippene. En viktig komponent for å nå klimamålene er karbonfangst på avfallsforbrenning og økt sortering av plast.
Tidligere denne uken la Miljødirektoratet frem sin rapport som viser hvilke tiltak som må gjennomføres for at Norge skal nå sine klimamål. Rapporten konkluderer med at det er mulig å kutte over 60 prosent av landets utslipp innen 2035, men at det vil kreve en betydelig endring i klimapolitikken. Blant tiltakene Miljødirektoratet trekker frem er en storsatsing på karbonfangst, blant annet på flere av landets avfallsforbrenningsanlegg.
Gapet minsker
Det samme grepet trekker kollegene i det svenske Naturvårdsverket frem. I sin ferske rapport påpeker Naturvårdsverket at gapet mellom faktisk klimapolitikk og klimamålene har minsket noe det siste året. Frem til 2045 vil satsingen som er vedtatt på karbonfangst øke klimagassopptaket med mellom en og to millioner tonn årlig.
En av hovedforklaringene bak utslippsreduksjonene i scenarioet er, som i fjor, at flere store teknologiskifter innen industrien, fremfor alt i jern- og stålindustrien og i mineralindustrien, vurderes å være bli utført. I årets vurdering har det vært noen ytterligere slike teknologiskifter, også knyttet til avfallsforbrenningsanlegg.
Utslippene fra elektrisitets- og fjernvarmeproduksjon er redusert ved å erstatte fossilt brensel med biobrensel og avfall av biogen opprinnelse, i både eksisterende og nye anlegg. Størstedelen av de resterende utslippene i dag kommer fra avfallsforbrenning. «Forbrenningen av avfall har økt betydelig og de fossile utslippene, som hovedsakelig kommer fra forbrenning av plast, er mer enn tredoblet siden 1990», heter det i rapporten.
Stort potensial
Det finnes løsninger, fastslår Naturvårdsverket. Med allerede vedtatte kontrolltiltak kan utslippene fra avfallssektoren reduseres med to tredjedeler innen 2045.
Interesse for å bruke ulike tiltak for å redusere brenning av fossilt avfall og øke sorteringen av plast har økt de siste årene. Bidrag fra investeringsprogrammet Klimatklivet har blant annet gått til et anlegg for teknisk sortering av plast i avfall. NEPPs midttidsrapport (2019) fant i 2018 at rundt halvparten av de intervjuede selskapene med energigjenvinning/avfallsforbrenningsanlegg i det minste hadde planer om å jobbe med sortering av plast og at en fjerdedel jobbet aktivt med det.
Økt interesse for CCS
Samtidig har interessen for å fange og lagre karbondioksid økt. Naturvårdsverket nevner Stockholm Exergi, som har fått 180 millioner euro i støtte fra EUs innovasjonsfond for å bygge et fullskala anlegg for karbonfangst ved Värtaverket i Stockholm. Et annet eksempel er Växjö Energi, som har fått innvilget 2,5 millioner SEK fra Industriklivet til et samarbeidsprosjekt som skal bidra til å «skape bærekraftige og kostnadseffektive løsninger for en regional karbondioksidinfrastruktur i Sør-Sverige».
Dersom forbrenning holdes utenfor, opplyser Naturvårdsverket at utslippene fra avfallsbehandling har gått ned med rundt 77 prosent sammenlignet med 1990 og med 56 prosent sammenlignet med 2010. Avfallsdeponier står for størstedelen av utslippene. Totalt var utslippene fra avfallssektoren om lag 0,9 millioner tonn karbondioksidekvivalenter i 2022.
Avfall knyttet til store utslippsreduksjoner
Reduksjonen i utslipp skyldes historisk hovedsakelig at deponert organisk avfall ble redusert til lave nivåer på grunn av deponiforbudet som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet, mens metanutvinningen ved deponiene fortsatte og også økte i omfang i løpet av tidsperioden. – Resirkulering reduseres nå i omfang fordi metanutslippene på deponiene har falt til lave nivåer, heter det i rapporten.
Avfallssektoren vil fortsatt ha stor betydning for reduserte klimautslipp. I overkant av en tredjedel av de estimerte totale utslippsreduksjonene i klimameldingen kan knyttes til investeringer i muliggjørende tiltak i omsatt sektor, gjerne tiltak i avfallskategorien.
«Støtte fra Klimatklivet bidrar også til vilkårsskapende tiltak i handelssektoren. Så langt har det i hovedsak handlet om tiltak for økt sirkularitet og ressurseffektivitet i form av spillvarmetiltak, plastgjenvinning og nye materialer. Dette er tiltak som tar plass i tidligere eller senere stadier av en verdikjede.De har først og fremst potensial til å redusere utslipp fra avfallsforbrenning, men i denne kategorien tiltak er det også noen som innebærer innføring av ny ressurseffektiv teknologi som kan brukes i Sverige eller i andre land», skriver det svenske Naturvårdsverket.
Skattelettelser er ikke nok
I Naturvårdsverkets scenarier er tiltak for økt gjenvinning av hovedsakelig plastavfall kombinert med etterbehandling i form av karbonfangst og -lagring (CCS) for første gang antatt innført ved noen av de større avfallsforbrenningsanleggene. i Sverige, skriver det svenske Naturvårdsverket og slår samtidig fast at avgiftsreduksjonen som foreslås for elektrisitet brukt til karbonfangst i anlegg gir «bare et mindre økonomisk insentiv til å installere et slikt anlegg». Det største insentivet vurderes å komme fra de innstramningene som er vedtatt i utviklingen av EUs kvotehandel.
– Vi ser sterke politiske beslutninger på EU-nivå og et tydelig lederskap for grønn omstilling i næringslivet. Det kreves imidlertid ytterligere politiske vedtak for reduserte utslipp i Sverige dersom vi skal klare å nå klimamålene, sier Stefan Nyström, leder for Naturvårdsverkets klimaavdeling.
Avstanden til målene er litt mindre sammenlignet med fjorårets scenarier, selv om forskjellen er liten. Investeringsstøtte kombinert med EUs kvotehandelssystem hjelper industrien til å fortsette å ta skritt som reduserer utslippene. EU-vedtakene innenfor Fit for 55 om for eksempel utslippskrav til biler, innstramming av EUs kvotehandelssystem, det nye handelssystemet ETS 2 og kontrollinstrumenter for skipsfart og luftfart er viktige for å nå målene og har betydning for resultatene, fastslår Naturvårdsverket.
