Sirkulære paradokser på vei til Arendal – og med henger i Oslo
Hvordan forklare en tredjeklassing om det grønne skiftet når det er fullt av selvmotsigelser?
Kan du hjelpe oss å forklare i Arendal, så stiller vi med blokk og blyant!
Første arbeidsdag etter ferien ble inspirert av nysgjerrig 8-åring som konfronterte oss på hytta. Hva er det grønne skifte? Vi forsøkte å forklare, men kom til kort. Her er 8-åringens observasjoner sammenfattet fra hva han fant fra nyhetsbilde og egne observasjoner.
Nordmenn er sannsynligvis fremst i verden på lokaldemokrati. Det bygges nasjonal infrastruktur kun om det lokale kommunestyre sier «ja». Et lite kommunestyre kan si nei til et stort prosjekt. Men summen av mange kommunestyrer må si «ja» for å vinne kampen om oppmerksomheten – og pengene til store viktige prosjekter.
Ja til arbeidsplasser – nei til strømproduksjon
Yara varslet i sommer at de har satt elektrifiseringen av amoniakkproduksjonen på Herøya på vent. Fabrikken spyr årlig ut 800.000 tonn CO2 men er ikke tilfreds med rammevilkårene for elektrifisering. Rammevilkår betyr her tilgang til rimelig strøm.
Under Industriuka i Porsgrunn i begynnelsen av juni oppfordret både statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland til økt strømproduksjonen gjennom flere vindmølleparker. Porsgrunns ordfører Janicke Andreassen svarte partikammeratene fra Oslo at «da måtte vi teppelegge hele kommunen med turbiner – og dessuten mente hun at velgerne hadde sagt nei til vindmøller.
Nei til bil – ja til bil og tilhenger
Byråd Marit Kristine Vea har ansvar for samferdsel og miljø i Oslo kommune. Hun må være landets flinkeste i øvelsen spagat. På den ene siden jobber hun for å begrense bilbruken i landets hovedstad. På den annen side er alle gjenbruksstasjoner basert på transport med bil og tilhenger.
Eksempelvis har Bydel Vestre Aker 6.715 tomannsboliger og rekkhus samt 5.591 eneboliger. Får å få levert rusk og rask fra hagen kan man enten kjøre gjennom trafikkerte Smestadkrysset for å levere småtteri i plastsekker – eller fortsette ned gjennom Skøyen og over Bygdøylokket for å tømme henger`n på gjenvinningsstasjonen der.
I rushtrafikk – det vil si etter kl.14:00 og til stasjonen stenger – klarer man en tur per time fra Røa-området og til gjenvinningsstasjonen på Bygdøy. Med bil man helst ikke skal bruke. Hvorfor det ikke er bygget en gjenvinningsstasjon i nabolaget i Sørkedalen for de 13.000 husstandene oppsatt med bil og henger, har mange fundert over, der de lager kork i Smestadkrysset og Bygdøylokket. Eller hva med ambulerende avfallsinnhenting som i Bærum – tilpasset hageavfall?
Ja til biogass men akk nei
Biogass er et kinderegg. Det er de fleste enige om som har satt seg litt inn i gjenvinning. Man løser avfallsproblem med matavfall, slam, slakteavfall, fiskeavfall, husdyrmøkk – ja til og med avispapir. Alt går i satsdunken til biogassanleggene og blir til miljøvennlig drivstoff og gjødsel. Danskene produserer fem TWH av dette, svenskene 2,8 TWH og vi i Norge produserer fattige 0,7. Og markedet skriker etter biogass mens bransjen etterlyser stimulerende tiltak – som ikke kommer.
Arendal – pengebonanza og diesel-orgie
Så samles vi i Arendal om noen uker for å skryte av hverandre og motivere til det vi kan få til. Noen reiser dit med Sørlandsbanen som går om Nordagutu og rekker 25 minutter møte før de må returnere om de velger dagstur og tog hjem. Andre velger overnatting i leid enebolig til 220.000 for tre personer i fire døgn.
De fleste kjører dieselbil og overnatter så billig som de kan ett eller annet sted mellom Larvik og Kristiansand. Parkeringshus- og plasser fylles opp med flere tusen biler hver dag. Så kan vi skryte av bruken av plastposer har stupt. Men ikke snakke om at avfallssorteringen har kræsjet hos de såkalte Optibag-kommunene som har basert restavfall-innhentingen på nettopp plastposene som nå koster 5.50 på Meny. Ikke overraskende bruker mange matavfalls- og plastinnsamlingsposer til restavfallet. Og da blir det bleier og stekepanner i biogass-suppa.
På tide å være konsekvent
Hvis sirkulær økonomi og det grønne skifte skal bli mer en selv-diggende floskler i solskinn i svindyre og eksklusive fora på Sørlandet en uke i året, må vi rydde unna de opplagte paradoksene som 8-åringene gjennomskuer.
Hvis vi skal elektrifisere, behøver vi strøm. Hvis vi skal sortere og materialgjenvinne må det skje på en miljøsmart måte. Hvis vi skal reise og diskutere klima og miljø, er et minstemål at reisevei og overnatting ikke et utslippsuhyre.
Med dette er høstsesongen 2024 sparket i gang.
Vi reiser til Arendal som de fleste andre, men hver så snill å gi oss noe å skrive om som oppveier ulempene. Vi sliter litt med argumentasjonen til 8-åringen.
Kanskje vi skal begynne der?
Godt skrevet!