Førstelinja må fungere

LOOP ble stiftet i år 2000 og fyller 25 år i år. Daglig leder i LOOP reflekterer her over hva som må til for at vi skal lykkes med kildesorteringen.

Stine Helgeland, daglig leder i LOOP stiftelsen for kildesortering og gjenvinning

Både ressursknapphet, naturkrise, klimakrise og miljøkrise henger sammen med vårt enorme forbruk av ressurser. Vi må både redusere forbruket vårt, bruke ting om igjen og gjenbruke råmaterialene i det som allerede er laget dersom vi skal klare å nå klimamålene og bevare naturmangfold og et rent miljø.

Thorbjørn Berntsen sørget som miljøvernminister (1990-1997) for å innføre produsentansvarsordninger for en rekke produkter. Han tok også initiativ til stiftelsen av LOOP, og var LOOPs første styreleder.

Returordninger bidrar til at vi tar vare på ressursene og at de som setter varer på markedet må ta kostnaden for å håndtere produktene som avfall. Det har vist seg å fungere godt, og EU kommer nå med krav om produsentansvar på en rekke områder, herunder tekstiler.

Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å utsortere 65% av avfallet til ombruk og materialgjenvinning innen 2035, og allerede i år skal vi utsortere 55%. I følge de siste tallene fra SSB (2022) ligger vi på 37,3 prosent. ESA kom i høst med en såkalt «Early Warning Report», der de påpekte at Norge ikke vil nå målene dersom myndighetene ikke iverksetter nye tiltak.

Norske myndigheter er nå i gang med å innføre en rekke lover og krav som har som mål å øke utsorteringen og materialgjenvinningen. Fra 1. januar i år er alle kommuner og bedrifter som produserer husholdningslignende avfall pålagt å sortere ut plast, papp, papir og glass- og metallemballasje, matavfall, hageavfall og ødelagte klær og tekstiler. Det er særlig tekstilkravet som, med god grunn, har fått mye oppmerksomhet i media.

Lover og regler er nødvendig og bra, men dersom vi skal nå klima- og materialgjenvinningsmålene, må det bli enklere for folk og virksomheter å kildesortere.

Det norske avfallssystemet er fragmentert og ansvaret for håndteringen av husholdningsavfall og lignende avfall fra bedrifter er delt mellom kommuner og private aktører. Men avfall forholder seg ikke til kommunegrenser eller sektorer og folk møter i dag ulike systemer for sortering hjemme, på jobb, på hytta og i det offentlige rom. Dette gjør det vanskelig å kildesortere.

Dette er en utfordring avfalls- og gjenvinningsbransjen må ta eierskap til. Dersom vi skal lykkes, må vi nå folk i kasteøyeblikket med et system som er så enkelt at det nærmest er umulig å kaste feil.

Sagt på en annen måte: Førstelinja må fungere om vi skal oppnå 65% materialgjenvinning. Dette er en forutsetning for alle videre mål om gjenvinning og sirkulære modeller.

Vi trenger et nasjonalt system for kildesortering og gjenvinning – eller i alle fall en større grad av nasjonal samordning. Staten må være en aktiv pådriver sammen med bransjen for at vi skal få dette til gjennom å støtte opp under tiltak som får bransjen til å jobbe i samme retning.
I LOOP jobber vi sammen med avfalls- og gjenvinningsbransjen for at det skal bli enklere å kaste mindre og sortere mer, blant annet gjennom felles merking for kildesortering, Sortere, sorteringsguider og undervisningsopplegg.

Mitt ønske og ambisjon er at LOOP de neste 25 årene skal utøve og styrke vår nasjonale og samordnende rolle på en måte som kommer både folk og bedrifter og hele bransjen til gode – slik at vi blir det opplysningskontoret for kildesortering som daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen så for seg da han var med og etablerte LOOP for 25 år siden.