Fungerer dagens plastgjenvinning bra nok?
Jeg kjøper fremdeles ikke IVARS regnestykke for klimagevinst på plast, skriver Rune Dirdal.
Innbyggerne i regionen betaler store summer via kommunen til IVAR gjennom renovasjonsgebyret. Forventningen er at IVAR leverer effektive og bærekraftige løsninger for avfallshåndtering, herunder gjenvinning. IVAR hevder at plastsorteringsanlegget på Forus gir en årlig klimagevinst på ca. 35.000 tonn CO₂ – et tall og et regnestykke jeg mener må etterprøves.
Dette må belegges bedre
I et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 17. oktober dokumenterer IVARS Fagansvarlig avfallssortering dette tallet med å henvise til en utredning. Utredningen er en prognose for 2022. Det holder ikke. Anlegget ble satt i drift i 2019, slik at drift, logistikk og nedstrømsløsninger for utsortert plast frem til brannen på anlegget i juli 2022 var vel etablert.
Jeg etterlyser dokumenterte tall. IVAR sorterte i år 2021 ut 9205 tonn plast fra husholdningene, ifølge IVARS årsrapport 2021. Hvor mange av disse tonnene ble faktisk gjenvunnet, altså omdannet til råvare? Dette tallet må IVAR kunne dokumentere – og fremlegge. Ut fra plasttonnasje benyttet som råstoff til ny plast kan klimagevinst beregnes. Klimagevinsten kan ikke beregnes ut fra tonnasje sendt til gjenvinning, på grunn av at en stor del av plasten ikke er egnet til gjenvinning.
Beregning av klimagevinst er komplisert. Det er uenighet i fagmiljøet. Utredningen IVAR henviser til fremstår dessuten som veldig forenklet. Sortert plast leveres til utlandet for videre behandling. Hva blir CO₂- utslippet for transporten? Selve sorteringsanlegget bruker store mengder strøm til drift av maskineri og ventilasjonsanlegg, det benytter store mengder vann til vasking av plast, hvorpå vaskevannet skal renses. Hva blir CO₂- avtrykket?
Jeg stoler ikke på IVARS klimagevinst på plast før jeg ser regnestykket
Kanskje vi må tenke nytt?
Plastsorteringsanlegget kostet 650 millioner kroner ifølge IVARS nettside. Årlige driftskostnader er ikke oppgitt, men jeg anslår disse til et sted mellom 50–100 millioner kroner. I tillegg må man betale neste ledd for behandlingskostnader. Til slutt blir dette et spørsmål om hva koster det å gjenvinne ett tonn plast. Målet er å redusere CO₂- utslippene, det er det bred enighet om. Kunne samfunnet fått mer for pengene ved å gjenvinne plast på en annen måte? Erfaringene fra IVAR sorteringsanlegg er nyttig i så måte.
Jeg utfordrer IVAR, politikerne og bransjen til å ta debatten, hvor ulike alternativ/aspekt veies opp mot hverandre – og ikke minst – hvor kost/nytte perspektivet vurderes.
Vi er alle enige om at det kreves anstrengelser for å redusere utslipp av klimagasser. Så debatten Rune Dirdal inviterer til synes jeg at bransjen må ta, herunder også den fraksjon som ikke sorteres ut. Ca 70 % av avfallet som leveres til sorteringsanlegg sluttbehandles ved energigjenvinningsanlegg for avfall og erstatter der både naturgass og strøm. Er det momentet med i det totale regnestykket? På vår vei mot bedre prestasjoner vil det være nyttig med å stille spørsmål om nye og gamle løsninger som benyttes.