Politikerne må fleske til med produsentansvar
EUs Green Deal er Europakommisjonens nye politikk som skal få klimautslippene ned. I løpet av de to neste årene skal det legges frem nesten 50 tiltak for å nå nullutslipp av karbon innen 2050. For å komme dit må ressursene tilbake i kretsløpet når de er avfall.
Klima- og miljøpolitikk er mye mer enn kildesortering og elbiler. Det handler om «hele pakka», fra effektiv energibruk, god helse, å utnytte digitale muligheter for alle, bærekraftig matproduksjon og bedre tilrettelegging av en mer klimavennlig fremtid.
Riktig og mer ressurseffektiv avfallshåndtering inngår også i denne pakka. God avfallshåndtering krever effektiv politikk. «EUs Green Deal» lanserer avfallstiltak for å håndtere tekstiler, mikroplast og kjemikalier stadig bedre.
Produsentansvar blir enda viktigere
Avfalls- og gjenvinningsbransjen vet godt at avfall er ressurser som skal tilbake i kretsløpet. EUs Green Deal vil bruke produsentansvaret til å spre denne kunnskapene til forretningsutvikleren, til designeren og de som produserer og til slutt selger varene.
Hele verdikjeden skal med.
Det finnes gode eksempler på produsenter som tar dette ansvaret. De er nettopp dét – eksempler. Og med dårlig tid for å endre utviklingen i riktig retning mot et lavutslipssamfunn, så må politikerne fleske til med regler som dytter produsentene kraftig, og i riktig retning. Litt ‘nudging’ har ikke vært nok til å få ressursene over i en sirkulær økonomi.
Det holder ikke å vedta 65 % gjenvinning
Selv om produsentansvar er viktig, så løser det ikke alt.
KS Bedrift har spilt inn til regjeringens sirkulærøkonomi-utvalg at det trengs avsetning på avfallet som sorteres for materialgjenvinning.
Industrien må være interessert i det som i dag er avfall: Det blir den særlig om det er økonomisk lønnsomt. Eller direkte ulønnsomt å ta i bruk nye ressurser.
Sikkerhet for hva materialene inneholder vil også hjelpe på etterspørselen. Dette kan ordnes med standarder. Politikerne – både i Norge og EU – må se at mangel på etterspørselen etter gjenvunnet materiale må følges opp med annen politikk. Vi trenger raskt politikk på plass som gir industrien grunn til å velge resirkulerte materialer.
Det hjelper å feie for egen dør
Kritiske røster hevder at det nytter lite at «lille Norge» er flink, når de store miljøutfordringene kan løses andre steder. Til dét svarer KS Bedrift: Mulig det er bare en dråpe i havet, men hva er vel havet uten dråper?
Vi vet at Norges mål kan nås når vi samarbeider om gode løsninger i tråd med ny politikk. Det har vi erfaring med i Norge. Tallene må totalt sett vise at klimautslippene går ned, ressursene bli bedre utnyttet, og flere grønne arbeidsplasser etableres.
Det er også en viktig eksportvare å dele kunnskap. Mange av KS Bedrifts medlemmer har i lang tid eksportert kompetanse til andre steder i Europa, og verden for øvrig. Ikke minst bruker KS Bedrift eksempler på norsk kompetanse og gode avfallsløsninger i påvirkningsarbeidet.
Europeisk avfallspolitikk utvikles blant annet ved hjelp av norske erfaringer – både fra stat, kommune og næringsliv. EU ville ikke lyttet til oss om ikke Norge hadde vist seg å være gode på avfallshåndtering. Vi kan bli enda bedre, og gjøre som EU – fleske til med produsentansvaret.
/ Svein Kamfjord – Direktør KS Bedrift Avfall
Hurtigkurs i EU-prosesser
Selv om det har kommet noen sterke føringer om «grønn» politikk fra Brussel, er det ikke alle som har helt klart for seg hva som skjer når det snakkes om ny EU-politikk. Her følger et svært forenklet hurtigkurs:
- Politikken foreslås fra Europakommisjonen. Først de store linjene i Green Deal, som så blir brutt ned på ulike tiltak.
- Deretter diskuteres disse initiativene politisk både i Europaparlamentet (folkevalgte fra alle medlemslandene) og Det Europeiske Råd samt i Ministerrådet, der alle medlemslandene sitter og passer på egne interesser.
- Om det kommer til enighet – gjerne etter politisk dragkamp – skal politikken innføres i medlemslandene.
- Mye av denne politikken er EØS-relevant, og skal innføres i Norge fordi den er en del av EØS-avtalen. Dette vurderes av en egen komite.
- Noe av politikken gir en retning, slik at landene selv kan finne ut hvordan nye mål og regler best innføres «hjemme». Dette gjelder direktivene. Andre bestemmelser må innføres som norsk lov slik de er vedtatt, ord for ord. Dette er tilfellet med forordninger.