Nyheter
Matsvinn - Arendalsuka
Arendalsuka 2019: På fellesarrangementet med Matvett signerte Klima- og miljøminister Ola Elvestuen avtale om reduksjon av matsvinn med hele åtte nye virksomheter. Dermed er det fra idag hele 93 selskaper som har signert bransjeavtalen. Foto: Øyvind Paulsen

 

– Kampen mot matsvinn er så langt en suksesshistorie

Men det betyr ikke at kampen er over, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) på Arendalsuka. 

Da myndighetene og matbransjen i juni 2017 inngikk en samarbeidsavtale om å redusere matsvinn var det på mange måter et historisk øyeblikk. Både det offentlige og bransjen var nemlig enige i at utstrakt samarbeid – og ikke pisk – var nøkkelen til å lykkes.

Og målet? Å halvere matsvinnet i Norge innen 2020, i tråd med FNs bærekraftmål.

Så langt er det dagligvarehandelen som har kuttet matsvinnet mest, med en reduksjon på hele 16 prosent.

– Vi er på rett vei

I følge Aina Stensgård fra Østfoldforskning har matsvinnet blitt redusert med 10 prosent fra 2015 til 2018. Det alene utgjør en besparelse på 2,3 milliarder kroner, samt en reduksjon på 100 000 tonn CO2.

– Både FNs rapporter og tallenes tale er krystallklar, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Skal vi få en global økonomi innen naturens bæreevne har vi svært dårlig tid. Selv det å kutte i alle fossile energikilder er ikke nok, og dermed blir emballasje og matsvinn en viktig del av den totale pakken. 

– Det at vi er på god vei til å nå målet om 50 prosent reduksjon av matsvinnet har derfor betydning også ut over landets grenser, sier Elvestuen. At bransjeavtalen faktisk virker, gjør den rett og slett til en av de få suksesshistoriene vi har på et vellykket samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Dette er derfor en suksesshistorie som bør deles, avslutter han.

Det er likevel mye som gjenstår

Østfoldforskning anslår at minst 398.000 tonn mat ble kastet i 2018. 

Av dette står husholdningene for hele 57 prosent, deretter følger matindustrien med 22 prosent og dagligvarehandelen med 16 prosent.

Tallene viser at det er «tidsklemma» som oppgis som den største unnskyldningen, og at det er de under 40 som kaster mest mat.  Når det gjelder matsvinn er det altså den eldre garde som kommer best ut. 

  • Matsvinn - Arendalsuka
    Matsvinnet har blitt redusert med 10 prosent fra 2015 til 2018.

Hvilke tiltak fungerer mot matsvinn?

Klima- og miljøminister Elvestuen gratulerte Knut K. Heje, administrerende direktør i Mills (til høyre), med at de allerede har redusert matsvinnet med 50 prosent. Foto: Øyvind Paulsen

Det beste tiltaket er å ha oversikt over situasjonen: Det gjelder i hovedsak bransjen som må få problemet opp på bordet slik at de kan iverksette nødvendige tiltak internt.

I tillegg handler det om å lære opp forbrukerne, slik at man kurerer frykten for å spise mat som har gått på datostemplingen.

Her ligger blant annet tiltak som tilleggsmerking, altså «Best før, men også god etter», slik at forbrukere læres opp til å bruke sansene for å sjekke om maten fortsatt er brukbar – selv etter at datoen har gått ut. 

Stadig flere virksomheter blir med

Bransjeavtalen innebærer at partene skal jobbe for å kutte matsvinnet i hele verdikjeden, i tillegg til å bidra til at forbrukerne kaster mindre mat.

Helt fra starten har derfor norske virksomheter blitt invitert til å slutte seg til avtalen ved å signere en tillslutningserklæring. Før Arendalsuka hadde 85 selskaper signert, og under fellesarrangementet med Matvett signerte Klima- og miljøminister Ola Elvestuen avtalen med hele åtte nye virksomheter. 

Per idag er det altså 93 selskaper som har signert avtalen.

Om bransjeavtalen: 

Bransjeavtalen ble inngått mellom fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner, og standarden ble satt tidlig: Målet var å halvere matsvinnet i Norge innen 2020, i tråd med FNs bærekraftmål. 

Les mer om bransjeavtalen på regjeringens nettsider.