Nyheter

Uavklart strategi

for sirkulær økonomi

bekymrer bedriftene

 

Innovasjonsviljen og -evnen til avfallsbransjen og prosessindustrien er det ikke noe å si på. De er allerede godt i gang med lovende prosjekter til den sirkulære økonomien. Mens rammevilkårene fortsatt er i det blå.

 

Avfallsaktør Ragn-Sells og Eyde-klyngen fra Kristiansand, en sammenslutning for prosessindustrien på Sørlandet, har samlet bransjene sine for å gi regjeringen innspill til den mye omtalte sirkulære økonomien. Mens industrien allerede har utviklet en rekke gode eksempler på klimavennlige prosjekter som faktisk skaper økonomisk vekst, er de nødvendige, politiske grepene fortsatt ikke tatt.

Lovet innspillmøte

De to brukte derfor anledningen til å minne regjeringen om nettopp det under Arendalsuka, med arrangementet «Norge som foregangsland for en sirkulær økonomi». Det umiddelbare resultatet var at Atle Hamar (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, lovet dem et innspillmøte «i løpet av høsten».

For å hindre klimakrisen og samtidig skape økonomisk vekst, må det etableres en ny økonomisk tankegang, mener Ragn-Sells og Eyde-klynden. En grunnleggende forutsetning er at det skapes nye verdikjeder av såkalte sekundære råvarer. Og her har avfallsbransjen og prosessindustrien (og mange andre bransjer) felles interesser.

Paneldeltakere: Arendalsuka 2019
Representanter fra industrien og finansnæringen, samlet på ett brett, for å gi regjeringen innspill til den nasjonale strategien alle venter på. Fra venstre: direktør Bjørn Hoel fra Ragn-Sells, sjefanalytiker Thina Saltvedt fra Nordea, teknologidirektør Håvard Moe fra Elkem, visepresident Kathrine Næss fra Yara Productivity og teknologidirektør Hans Erik Vatne fra Hydro. Foto: Øyvind Paulsen

Forberedelse til ombruk

Materialgjenvinning og forberedelse til ombruk legger til rette for økt utnyttelse av ressursene i avfallet, og til å holde ressursene lenger i produksjonskretsløpet. Materialgjenvinning av avfall er derfor et sentralt bidrag til en sirkulær økonomi, mener Ragn-Sells og viser at selskapet prøver å leve opp til sitt motto: «Recycle for life».

Ved materialgjenvinning produseres såkalte sekundære råvarer (foredlede råvarer fra industrien, red. anm.). Disse kan i mange tilfeller erstatte primære råvarer. På denne måten bidrar materialgjenvinning av en rekke avfallstyper til en netto reduksjon i klimagassutslippene, redusert energibruk og transport og andre positive miljøeffekter.

Rammevilkår og eiendomsretten til avfall

Hastigheten i overgangen til en sirkulær økonomi avhenger selvfølgelig av rammebetingelser og politiske grep. Et blikk på nettsidene deres viser hva for eksempel Ragn-Sells tenker, og hva avfallsselskapet tenker:

  • Sekundære råvarer må gis fortrinn i markedet og eksisterende barrierer fjernes. Dette gjelder blant annet skatteomlegging, harmonisering av grenseverdier og definisjoner samt utvikling av nye merkeordninger og kvalitetsstandarder.
  • Det meste som blir til avfall, har en gang vært et produkt. Mulighetene til ombruk, gjenvinning og redesign bestemmes i stor grad av produsentene. Det gjør at samarbeid gjennom hele verdikjeden er av avgjørende betydning.
  • Myndighetene har derfor en viktig pådriverrolle gjennom bruken og utformingen av produsentansvarsordningene. Produsentene må «avgifte» produktene slik at resirkulering av miljøgifter kan unngås. Næringslivets ansvar er å søke nye typer samarbeid med produsentene der de ser dem.
  • Tilgang til avfall er et premiss for vilje til investeringer og innovasjon i gjenvinningsbransjen. Derfor er eiendomsretten til avfallet en viktig faktor i overgangen til sirkulær økonomi. RagnaSells mener at kommunalt monopol på husholdningsavfall har vært en barriere for utvikling og innovasjon i den private delen av bransjen fordi det hindrer storskaladrift, spesielt i et land som Norge med liten befolkning og store avstander.
  • Biodrivstoff bør produseres av sekundære råvarer.
  • Myndighetene bør ta frem finansieringsordninger som reduserer risiko og stimulerer til partnersøk og samarbeid om sirkulære løsninger.

Bedriftene tripper og venter

Det kom altså tydelig fram under Arendal-seansen at flere aktører i avfallsbransjen og prosessindustrien allerede er langt framme i utviklingen av nye forretningsmodeller og konkrete tiltak, samtidig som de tripper og venter på at regjeringen lager en nasjonal strategi på sirkulær økonomi.

Den er ifølge statssekretær Atle Hamar fortsatt «helt i startfasen» hvor «departementene kartlegger ulike temaer». Hans bidrag ble en oppfordring til det offentlige Norge «til å bruke innkjøpsmakten sin for å presse gjennom en grønn omstilling».

BatMan – et nytt industrieventyr?

Men tilbake til prosjekter i avfallsbransjen og prosessindustrien som fort kan bli til industrieventyr. Ett av dem er det nystartede batteriprosjektet BatMan som handler om gjenvinning av batterier, altså farlig avfall, fortalte Lars-Petter Maltby, leder av Eyde Innovation Centre.

Lars-Petter Maltby
Lars-Petter Maltby, leder av Eyde Innovation Centre, kan stå foran et industrieventyr med det storstilte batteriprosjektet BatMan. Foto: Øyvind Paulsen

Det forventes økt etterspørsel etter batterier i framtiden. Derfor vil det være økt behov for råmaterialene som brukes i batteriene. Gjenvinning av disse vil være høyst aktuelt for å nå klimamålene, spesielt fordi norsk prosessindustri produserer flere av råmaterialene som brukes i produksjonen av batterier, understreket Maltby.

– Vi sitter altså med en verdikjede i Norge som leverer inn til dette markedet, framhevet han med synlig stolthet.

Det er Eyde-klyngen i Kristiansand, Hydro, Elkem, Saint Gobain, Glencore og Agder Energi som står bak, sammen med forskningspartnere fra NTNU i Trondheim, Industri for Energiteknikk (IFE), Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Universitetet i Agder.

Prosjektet varer til 2022. Halvparten av programmet støttes med 11,75 millioner kroner av Forskningsrådet. Totalbudsjettet er på 30 millioner kroner.

Hydrogen av avfallslam

Gjødselprodusenten Yara har allerede jobbet lenge med sirkulær utvikling og miljøvennlige løsninger, fortalte Kathrine Næss, visepresident i Productivity Yara. Hun gjorde oppmerksom på at 25 prosent av de samlede globale utslippene kommer fra landbruket og at det derfor må være et naturlig mål å gjenvinne flest mulig næringsstoffer.

Yara har en rekke forskningsprosjekter på gang, blant annet ett om borevæske for oljeleting og behandling av avløpsslam. Også her jobbes det altså håndfast og målrettet med bidrag i den sirkulære økonomien.

Den sirkulære gipsfabrikken

Men det er ikke bare i prosessindustrien at ting skjer. Også i avfallsbransjen jobbes det målbevisst med nye løsninger. I morgen kveld er det offisiell åpning av «Den Sirkulære Gipsfabrikken» i Holmestrand, den første i landet.

Det er Norsk Gjenvinning Norge og New West Gypsum Recycling fra Canada som står bak nyvinningen. Sammen har de investert flere ti-talls millioner hver og etablert selskapet New West Gipsgjenvinning. Avfallsbransjen.no kommer til å presentere fabrikken nærmere.

Voksenopplæring om kildesortering

Det gjøres altså mye allerede, men det er et meget langt lerret å bleke på veien til det endelige sirkulære samfunnet – som diskusjonen under arrangementet viste. Utfordringene er mange, fra menneskets forhold til kildesortering over ikke-oppdatert nærings- og finanspolitisk rammeverk til bevisst og detaljert forbrukerinformasjon om miljøvennlige produkter.

Ragn-Sells direktør Bjørn Hoel for eksempel viste til befolkningens nokså varierende lyst til kildesortering.

– Vi driver jo med voksenopplæring hver eneste dag. Dere må kildesortere!

Info om miljøavtrykk og prissetting av varer

Hans Erik Vatne fra Hydro var opptatt av målrettet informasjon til forbrukerne.

– Hva er det mest miljøvennlige produktet, hva skyldes produktets prissetting, hva er produktets miljøavtrykk? Dette er viktig informasjon som må formidles slik at forbrukerne kan ta det mest miljøvennlige valget, påpekte teknologidirektøren.

Hva er det mest miljøvennlige produktet, hva skyldes produktets prissetting, hva er produktets miljøavtrykk? Dette er viktig informasjon som må formidles slik at forbrukerne kan ta det mest miljøvennlige valget.

Hans Erik Vatne, teknologidirektør hydro

Thina Saltvedt, sjefanalytiker hos Nordea, tenkte i lignende baner.

– Vi må tydeliggjøre hvordan materialene lages. Finansbransjen vil i framtiden sette en høyere pris på varer som ikke kan resirkuleres, eller som er mindre miljøvennlige. Det vil føre til at forbrukerne etterspør renere produkter, poengterte Saltvedt.

Offentlige innkjøp i en sirkulær verden

Håvard Moe, teknologidirektør hos Elkem, trakk fram offentlige innkjøp som et viktig argument for at skattereglene bør tilpasses den sirkulær-økonomiske utviklingen.

– Staten bruker hvert år over 500 milliarder kroner på offentlige innkjøp, men hva har vi fått ut av den grønne utviklingen, spurte han retorisk.

– Med Tesla forsvinner pengene ut av landet, tilføyde Moe.

Så hvis statssekretær Atle Hamar var på utkikk etter konstruktive innspill om hvordan Norge kan bli verdensledende i den fremtidige, sirkulære industrien, så hadde han kommet til den rette adressen.

Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!