Nyheter
Utrangerte bildekk kan bli til mye fornuftig. På Gulskogen i Drammen for eksempel har bedriften Gummi-Industri AS produsert sprengningsmatter, den såkalte Drammensmatta, siden 1969. Foto: Norsk Dekkretur

Samferdsel en stor «avfallsprodusent»

Bilkjøring sørger som kjent for store mengder utslipp, men bilparken produserer også mye avfall – som kasserte dekk, blybatterier og vrakede biler.

I fjor ble det vraket 121.838 person- og 15.296 varebiler – mot pant. Det er det høyeste antall vrakede varebiler noensinne, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Det totale antallet vrakede biler har holdt seg stabilt de tre siste årene. Eneste år som stikker seg ut i statistikken, er 1996 hvor forhøyet pant førte til et rush av bileiere til opphuggeriene. Hele 211.311 biler ble vraket det året.

Stabil alder på bilene

Alderen på bilene som ble vraket i 2018, var 18 år for personbiler og 15 år for varebiler. På 30 år har gjennomsnittsalderen ved vraking økt med fire år for personbiler og med 2 år for varebiler, viser SSBs tall.

Finnmarkingene er de som beholder personbilene sine lengst før vraking, i hele 20 år og fire måneder i 2018. Oslo er fortsatt det fylket hvor personbilene er yngst ved vraking – 16 år og ti måneder i 2018.

Flere bilbatterier samles inn

I fjor ble det samlet inn 18.668 tonn med blybatterier, viser tall fra Miljødirektoratet. Det er en økning på seks prosent fra 2017.

Det viser seg at det samles inn en god del flere blybatterier enn det tilføres markedet gjennom salg. Tallene kommer fra godkjente returselskaper for batterier.

Det er aldri blitt samlet inn flere brukte dekk enn i fjor. Foto: Norsk Dekkretur

Bilbatterier = farlig avfall

Blybatterier brukes som startbatteri i biler og andre fossildrevne kjøretøy, og til drift av trucker og elbiler.

Kasserte blybatterier regnes som farlig avfall, da det kan gjøre skade på miljøet hvis de ikke blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. Innsamling og behandling av batterier reguleres av avfallsforskriftens kapittel 3.

Rekordmange bildekk i fjor

Ifølge Norsk Dekkretur ble det levert inn 60.438 tonn dekk i fjor, den største mengden noensinne. Den største delen går til energigjenvinning. Rundt 20 prosent brukes til materialgjenvinning, blir til gummigranulat og havner på kunstgressbaner.

Innsamling og behandling av kasserte dekk reguleres av avfallsforskriften kapittel 5.

Mindre avfall fra flyplasser

Det er ikke bare bilparken som sørger for en del avfall. Norske flyplasser produserte godt over 10.000 tonn med avfall i 2018, viser tall fra Avinor. Oslo lufthavn på Gardermoen sto alene for nesten 6.700 tonn.

På norske flyplasser produseres det over 10.000 tonn avfall hvert år. Foto: Avinor

Avfallet stammer fra publikumsarealene, sikkerhetskontrollene, servering, butikker og ventehallene. I tillegg kommer renhold av fly, verksteder, kontorer, garasjer og bygninger.

Sorteringsgraden er på 51 prosent, det vil si at sortert avfall og restavfall utgjør omtrent like store mengder.

Nesten 12.000 fritidsbåter

I oktober 2017 ble det innført en nasjonal tilskuddsordning for innlevering av kasserte fritidsbåter til et kommunalt eller annet godkjent mottaksanlegg. Ordningen gjelder fritidsbåter med en skroglengde under 15 fot.

Ifølge Miljødirektoratet ble det levert inn 11.687 båter i 2018.

Hensikten med ordningen er å stimulere til materialgjenvinning av fritidsbåter. Slik unngås det at båtene havner i naturen, med forurensning og spredning av mikroplast som følge.

Kommersielle partnere