EU-forslag skal gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet
EUs «European Green Deal» legger fram flere forslag for å fremme gjenbruk, utvide produsentansvaret, ny lovgivning om grønne, offentlige innkjøp og å redusere avfallseksport fra regionen.
11. desember offentliggjorde EU-leder Ursula Von Der Leyen Europakommisjonens visjon for å stanse klimaendringene og redusere konsekvensene av dem. Planen har fått navnet «European Green Deal», og hovedmålet er å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050.
I en pressemelding trekker Avfall Norge fram de punktene fra kommisjonens forslag som de mener vil påvirke befolkningen mest.
De peker på at avfallsreduksjon og ombruk skal prioriteres før gjenvinning, restriksjoner på eksport av avfall ut av EU og krav om at all emballasje skal være gjenbrukbar eller gjenvinnbar innen 2030.
Næringspolitisk direktør i Avfall Norge, Cecilie Lind, forteller at det forstatt er usikkert hva avtalen vil bety for avfallsbransjen, om den blir vedtatt i EU.
– Enkelte av forslagene er jo nokså radikale, som dette med større restriksjoner på eksport av avfall ut av Europa. Det vil kreve omstilling, men skaper samtidig grunnlag for nyetableringer i bransjen, forhåpentligvis også i Norge, skriver hun i en mail til avfallsbransjen.no.
Hun trekker også fram forslag om å redusere karbonlekkasje fra EU gjennom en grenseavgift på karbon. Hun mener dette kan innebære at en større andel av de materialene, varene og produktene som skal gjenvinnes blir produsert under et stadig strengere europeisk produktregelverk.
– Det kan gi konkurransefortrinn til både norsk og europeisk industri og muligheter for mer materialgjenvinning på sikt, sier direktøren.
Omstilling gir forretningsmuligheter
Når Lind blir spurt om hvilke omstillinger bransjen må gjennom for å nå EUs mål i den nye avtalen, påpeker hun at det nok er andre bransjer som må gjennom større omstillinger, men at skiftet fra avfall til industri og produksjon kanskje er det mest interessante med «dealen».
– Samtidig vil denne omstillingen gi oss nye forretningsmuligheter, større støtte i regelverket og potensielt sett nye finansieringskilder. Jeg er altså ikke blant dem som tror at vår æra er over, det er snarere snakk om en ny vår, forteller Lind.
– Krevende å følge med på EU
Hun medgir at det er krevende, både for myndighetene og bransjen, å følge med på hva som skjer i EU, siden Norge ikke er medlem av organisasjonen. Derfor må de øve indirekte påvirkning og virke via andre.
– I praksis betyr dette at vi ofte er på er på etterskudd, noe som på sikt kan påvirke konkurransevnen til norske aktører og investeringsviljen i Norge.
Tar tid før det kommer til Norge
Det vil også være tid før EUs mål vil bli forpliktende for Norge å nå. Avtalen må først bli faktiske direktiver og forordninger i EU, før de tas inn i EØS-avtalen og deretter inn i norsk rett.
– Så dette tar tid og utfallet i Norge er ikke gitt, forklarer Lind.
– Kommer det til å være reelt mulig å gjennomføre EU-planen? Er den for ambisiøs?
– Den er uten tvil ambisiøs, men vi har en europeisk befolkning som er bekymret for klimaendringene og er villige til å akseptere større inngripen enn tidligere. Og det er en lang vei med forhandlinger og tautrekking fra den visjonen som er lagt frem nå, til implementering av faktiske direktiver og forordninger. Jeg tror uansett at retningen det pekes i, er viktig og riktig, spørsmålet er kanskje snarere hvilket tempo EU klarer å ha i omstillingen. Det gjenstår å se, svarer hun.
