Bransjestemmer
Adm.dir Jaana Røine, Grønt Punkt Norge
Foto: Grønt Punkt Norge

Korona-pandemien gir mer avfall og økte kostnader til gjenvinning

Da nordmenn ble hjemme, vokste avfallsmengden fra husholdninger betydelig. Samtidig skyter også kostnadene forbundet med gjenvinning i været. Korona-pandemien har dermed ført til økte kostnader for gjenvinning av plastemballasjen. Bedriftene som tar sitt produsentansvar har fått en langt høyere regning. Grønt Punkt Norge søker om betydelig offentlig hjelp for å dekke kostnadene pandemien har medført.

Koronasituasjonen påvirker alle deler av samfunnet. Også retursystemene. For Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, har de siste månedene bydd på store utfordringer.

Etter at skoler og barnehager stengte, og folk ble bedt om å holde seg hjemme, steg mengden innsamlet avfall fra husholdninger betydelig, også den kildesorterte plasten som Plastretur sikrer gjenvinning av. Hittil i 2020 har kostnader knyttet til innsamlingsstøtten til kommuner og interkommunale selskaper alene økt med 20 millioner.  Dernest kommer betydelige økte kostnader knyttet til transport og sortering.

Dyrere transport
Transport er påvirket av lav kronekurs. Grønt Punkt Norge er en sterk pådriver til at mer av plastemballasjen skal gjenvinnes i Norge, men foreløpig sendes mye av den innsamlede plasten til Tyskland for gjenvinning. Lav kronekurs og økte mengder har gitt økte transportkostnader med 15 millioner kroner mer enn de nær 30 millioner som var budsjettert, altså en økning på 47%.

Normalt transporteres plasten på vogner som uansett skal tilbake til kontinentet etter å ha levert varer i Norge. Det gir billigere transport og mindre miljøbelastning. Nå som mye av importen til Norge har stoppet opp, har transportør varslet at plastemballasjen kan måtte gå som primærtransport for å frakte plasten til gjenvinningsanleggene. Dette vil gi ytterligere økte transportkostnader.

Sprengt kapasitet og lav kronekurs gir dyrere gjenvinning
Norge er ikke alene om økte avfallsmengder. Kapasiteten på sorteringsanlegg i Europa er allerede sprengt og dette er i den internasjonale krisen ytterligere forverret. Den rekordlave kronekursen har alene økt gjenvinningskostnadene med 23 millioner, opp 30 % fra budsjetterte 78,3 millioner kroner.

 Bedriftene har allerede fått langt høyere regning
Gjenvinning av plastemballasjen betales av norske bedrifter, gjennom produsentansvarsordningen. For å møte de økte kostnadene, sendte Grønt Punkt Norge i slutten av mars ut varsel til alle medlemmer om at miljøvederlaget på plast øker med opptil 89 prosent. Denne økningen kommer på toppen av økning iverksatt 1. februar. Den nye prisøkningen trer i kraft først om tre måneder, med etterskuddsvis innbetaling først tre måneder etter dette. Mange norske bedrifter, også Grønt Punkt Norges medlemmer, er i en krevende situasjon. De virker å ha godtatt å bidra til det økte spleiselaget, men gir klare signaler på at økningen var meget vanskelig i den situasjon verden nå står midt oppe i.

 Avfallsbransjen faller utenfor krisepakker?
Krisepakkene fra regjeringen er tilpasset bedrifter som måtte stenge, eller fikk begrenset aktivitet på grunn av smittevernstiltakene. Avfallsbransjen er betegnet som samfunnskritisk funksjon og er bedt om å holde hjulene i gang. Som beskrevet over har krisen ført til en merkostnad for retursystemet på plastemballasje på nærmere 60 millioner kroner, noe vi som en non-profit organisasjon ikke har dekning for. Plastretur søker derfor om særskilt hjelp fra norske myndigheter med 5 millioner i måneden i 12 måneder for å holde returordningen for plastemballasje i gang gjennom krisen. I tillegg søkes om en umiddelbar krisehjelp på 5 millioner kroner.

I mellomtiden har Grønt Punkt Norge kuttet vesentlige kostnader som skulle vært belastet plastreturordningen, som hovedvekt av forbrukerkampanjene for plastemballasjen og andre planlagte aktiviteter som ikke er direkte knyttet til innsamling og gjenvinning av plastemballasjen, eller allerede inngåtte forpliktelser i 2020.

I Avfallsforskriftens kapittel 7 er kravet til materialgjenvinning av plastemballasje satt til 30 prosent. Vi har i flere år hatt betydelig overoppfyllelse av kravet. Dette for å møte nye, høyere mål på 47% materialgjenvinning av den innsamlede norske plastemballasjen i 2025. Unntaksåret 2020 vil ikke gi oss mulighet til å fortsette den høye gjenvinningen.

For å avhjelpe en meget utfordrende avsetningssituasjon i 2019 ble noe av plastemballasjen sendt til sorteringsanlegget Swerec, men med nær kontroll fra gjenvinningsselskapet Fortum, som var Grønt Punkt Norges avtalepart. Imidlertid har det vist seg at Swerecs sorteringsanlegg for plastemballasje kun gir en utnyttelse på om lag 20 prosent, altså langt lavere enn hva hva vi ønsker og forutsetter. Styret i Plastretur har derfor besluttet at vi i 2020 skal prioritere å sende de mengdene som overskyter kravet på 30 prosent mekanisk materialgjenvinning til testing av kjemisk gjenvinning, fremfor å bruke anlegg med minimal utnyttelsesgrad. Dette alternativet gir også lavere kostnader. Ved kjemisk gjenvinning blir plasten spaltet ned til molekyler for deretter å materialgjenvinnes igjen.

Vi må se på den krisen som har oppstått som en unik mulighet til å teste ut ny teknologi, som ett av de første landene i Europa.

Vi setter vår lit til at myndighetene forstår viktigheten av en fortsatt materalgjenvinning av plastemballasjen fra husholdninger, og bistår med krisestøtte også i dugnaden hos avfallsbransjen.

Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av Avfall+ kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill Avfall+ nå!

Nyhetsbrev
Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!