Karbonavgift på forbrenningsanlegg – en miljøskatt uten miljøeffekter
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å innføre en ny avgift på forbrenning av avfall. Avgiftssatsen foreslås satt til 149 kroner per tonn CO2. Formålet med avgiften er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av ikke-kvotepliktig utslipp av klimagasser fra forbrenning av avfall. Man ønsker altså gjennom avgiften på forbrenning av avfall å bidra til en reduksjon av CO2-utslipp. Dessverre gir avgiften ikke de ønskede miljøeffekter.
Når noe først er blitt avfall, så må dette håndteres på en trygg og mest mulig miljøriktig måte.
For å sikre reduserte CO2-utslipp, er det flere ting som kan gjøres og da må vi begynne der grunnlaget for avfall skapes; når produkter designes og produseres. Det må skapes virkemidler som påvirker produsentene og forbrukere til å gjøre miljøvennlige valg.
- Vi må sammen bidra til at vi skaper mindre avfall og at mer kan resirkuleres på en trygg måte. Dette betyr at produkter må skapes med fornybare råvarer som kan resirkuleres, ikke råvarer som inneholder miljøgifter eller som ved resirkulering gir uønskede miljøeffekter
- Det bør sikres at produsenter har økonomiske begrunnelser for å velge fornybare råvarer ved produksjon ved for eksempel å avgiftsbelegge produksjon av varer som ikke kan resirkuleres på en trygg måte. Prinsippet bør være at forurenser betaler. Dette vil gi utslag prismessig og på den måten vil forbruk kunne vris mot produkter som kan resirkuleres trygt.
- Det kan også vurderes å avgiftsbelegge forbruk/kjøp av produkter som inneholder råvarer som ikke kan resirkuleres.
- Vi må tilrettelegge for gjenbruk av produkter og for produksjon av produkter med lang levetid. Det som er avfall for noen er kanskje skatter for andre. Brukervennlige gjenvinningsstasjoner kan bidra til reduserte avfallsmengder
Vår vurdering er at dersom målet er å kutte utslipp av fossil CO2, så vil det være effektivt å innføre eventuelle avgifter tidligere i produktenes livsløp. Slike avgifter kan påvirke både produksjon og forbruk av produkter der materialene ikke kan inngå i ny produksjon på en trygg måte.
Produkter som ikke kan eller bør gjenvinnes, må også håndteres når disse har blitt avfall og da er forbrenning det eneste lovlige alternativet. Det er heldigvis lenge siden avfall ble dumpet i sjøen eller lagt på deponi i Norge. Dessverre er deponi den mest brukte løsningen for avfall i verden i dag og også i Europa. Klimagassutslipp fra deponi gir mange ganger mer utslipp enn forbrenning av avfall per tonn.
Avfall som brennes blir til fjernvarme og denne varmen har i Bergen erstattet oljefyring og dermed gitt en mer miljøvennlig oppvarming i byen vår.
Hvis ikke vi hadde et forbrenningsanlegg i Bergen, så måtte avfall blitt transportert andre steder for forbrenning og en ville da også pådratt seg økte miljøkostnader ved transporten samtidig som mer av Europas avfall ville blitt lagt på deponi.
BIR er opptatt av å håndtere avfall på en trygg måte for våre kunder. Samtidig ønsker vi å bidra til at avfallet blir sortert og gjenvunnet der dette er mulig.
Vi ønsker også å stimulere til redusert avfallsmengde og har innført en fleksibel gebyrmodell der husholdninger betaler for antall tømminger. På denne måten oppmuntrer vi til redusertavfallsmengde samtidig som redusert antall tømminger gir redusert antall hentinger og derved mindre bilkjøring.
BIR har et sterkt ønske om å etablere et anlegg for fangst og bruk av CO2 for å redusere CO2-utslippene som følge av forbrenning av avfall.
En CO2-avgift på vår forbrenning vil ikke føre til redusert brenning av avfall. Avfallet har allerede oppstått og må håndteres hos oss eller andre steder.
Forbrenningsanlegget i Rådalen i Bergen brenner både husholdningsavfall og avfall fra næringsdrivende. En CO2 avgift vil gi økte kostnader for husholdningskundene og bedriftskunder. Bedriftskundene kan velge å frakte avfallet andre steder, ut av landet på vogntog eller med båt, til steder der forbrenning kan gjennomføres billigere, eller avfallet kan deponeres. Dette vil igjen gi økte miljøkostnader i form av transport.
Oppsummert så gir den foreslåtte avgiften ikke de ønskede miljøeffekter. Den stimulerer ikke til produksjon av gjenvinnbare produkter. Den stimulerer heller ikke til redusert forbruk av ikke -gjenvinnbare produkter. Den stimulerer ikke til reduserte avfallsmengder for husholdningene.
Men, den vil gi dyrere forbrenning av avfallet i nærområdet vårt og kan føre til at private aktører vil finne det mer lønnsomt å sende avfallet langt avgårde for brenning. Dette vil gi økte miljøkostnader i transport og ikke reduserte CO2- utslipp.
Vår vurdering er at den foreslåtte avgiften framstår som en ren fiskal avgift uten positive miljømessige effekter. De miljømessige effektene kan tvert imot bli svært negative.
