Nyheter
Statsminister Erna Solberg la fredag frem planen sammen med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Arkivfoto: Regjeringen.

Regjeringens klimaplan: Gradvis opptrapping av forbrenningsavgiften

Regjeringen foreslår i sin klimamelding en tredobling av CO2-avgiften frem til 2030, fra dagens 590 kroner til 2000 kroner per tonn. Samtidig vurderes en «gradvis opptrapping av avgiften på forbrenning av avfall til generelt nivå».

Samtidig som regjeringen i klimaplanen foreslår en tredobling av CO2-avgiften heter det i klimaplanen at «Regjeringa vil vurdere ei gradvis opptrapping av avgifta på forbrenning av avfall til generelt nivå», (se punkt 1.3.7. i stortingsmeldingen, her).

Regjeringen la fredag frem sin klimaplan 2021-2030.

Om forbrenning av avfall gjentas målsetningen om å innføre avgift fra 2021. I klimaplanen heter det:

«For at næringa ikkje skal bli belasta med ein stor ekstrakostnad utan at ho får tid til å tilpasse seg, har regjeringa foreslått at avgiftssatsen i 2021 skal vere på 149 kroner per tonn CO2. Det svarer til 25 prosent av den generelle satsen på CO2-avgifta. Regjeringa vil kome tilbake til eventuell opptrapping av avgifta i budsjettet for 2022.

Avgifta skal gi insentiv til å redusere utsleppa frå forbrenning av materiale med fossilt opphav, mellom anna gjennom auka utsortering og materialattvinning. Auka materialattvinning har andre miljøfordelar i tillegg til å redusere drivhusgassutsleppa. Det har dessutan kome nye EU-direktiv som stiller strengare krav til materialattvinning framover.

Fangst og lagring av CO2 vil vere viktige for å kunne redusere utsleppa frå handsaminga av avfall. Ein del av avfallet har biogent opphav. Når ein fangar og lagrar utsleppa frå forbrenninga av biogent materiale, gir det negative utslepp fordi utslepp frå forbrenning av biogent materiale blir rekna som klimanøytralt.

Utslepp som blir fanga og lagra, og utslepp frå forbrenning av farleg avfall får unntak frå avgifta. Ein CO2-pris på 2000 kroner per tonn, jf. det generelle nivået på CO2-avgifta i 2030, vil bidra til å gjere CO2-fangst meir attraktivt økonomisk sett, men vil truleg ikkje vere tilstrekkeleg til å gjere CO2-fangst ved avfallsforbrenningsanlegga lønsamt innan 2030. DNV GL meiner at aktørar kan finne fangst og lagring av CO2 lønsamt ved ein CO2-pris ved om lag 2000 kroner per tonn CO2, gitt god utnytting av kapasiteten i CO2-lageret og noko læring og nokre kostnadsreduksjonar. Sidan om lag halvparten av utsleppa frå avfallsforbrenninga har biogent opphav og difor ikkje inngår i grunnlaget for avgifta på avfallsforbrenning, gir avgifta svakare insentiv til CO2-fangst i denne sektoren enn i andre sektorar.

Regjeringa legg opp til å støtte Fortum Oslo Varmes CO2-fangstprosjekt, med den føresetnaden at prosjektet får tilstrekkeleg eigenfinansiering og finansiering frå EU eller andre kjelder, jf. kapittel 6.5.2 i denne meldinga og Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2. Anlegget kan kutte 0,4 millionar tonn CO2 i året. Av dette er halvparten utslepp frå biogene kjelder.

Ei vellukka gjennomføring av Langskip-prosjektet til regjeringa vil lægje terskelen for å etablere nye CO2-fangstprosjekt. Ytterlegare norske CO2-fangstanlegg må konkurrere om investerings- og driftstilskot frå generelle stønadsordningar, irekna Enova og EUs innovasjonsfond. Staten vil ikkje gå inn i direkte forhandlingar om statsstønad med enkeltaktørar. På lengre sikt kan det vere mogleg å fange CO2 frå fleire anlegg for forbrenning av avfall, og det kan bidra til store utsleppskutt.

Eigarane av forbrenningsanlegga i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand eller andre stader kan søkje om støtte til utgreiing om CO2-fangst frå CLIMIT-programmet som blir forvalta av Gassnova SF, og frå andre delar av verkemiddelapparatet. Gjennom CLIMIT-programmet har ein gitt støtte til prosjekt ved forbrenningsanlegga i Trondheim og Kristiansand.»

Klimaplanen som veiviser

Norge har fra før et mål om å kutte klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Klimaplanen skal være en veiviser for å nå dette målet.

– Utslippene går ned med denne regjeringen, og det skal de fortsette med. Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. For første gang legger en regjering frem en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer. Det skal lønne seg å kutte utslipp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), i en pressemelding.

Les hele klimaplanen her

Økte kutt i ikke-kvotepliktig sektor

Norge har tidligere avtalt med EU at utslippene i ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes med 40 prosent fra 2005-nivået innen 2030. I meldingen legger regjeringen opp til kutt på 45 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Dette er sektorene som ikke er omfattet av dagens kvotesystem i EU, som transport, landbruk, avfall, bygg og anlegg.

– Med denne planen overoppfyller vi forpliktelsene fra EU. Og vi vil gjøre det i Norge, sier Rotevatn.

«Hovedvirkemidlene i klimaplanen er avgift på klimagassutslipp, reguleringer, klimakrav i offentlige innkjøp, informasjon om klimavennlige valg, økonomisk støtte til ny teknologi og en satsing på forskning og innovasjon», heter det i pressemeldingen.

Se regjeringens pressekonferanse her

Økte klimakrav i offentlige innkjøp

Regjeringen varsler økt bruk av klimakrav i offentlige innkjøp. De mest konkrete tiltakene regjeringen foreslår er innen transportsektoren, med krav om lav- og nullutslipp i offentlige anbud på personbiler og lette varebiler som kjøpes inne av det offentlige, bybusser, fergeanbud, hurtigbåter og servicefartøy i havbruksnæringen frem mot 2025.

Som del av planen vil regjeringen legge frem et eget utslippsbudsjett for perioden 2021–2030.

Tiltakene som beskrives i planen vil kreve flertall i Stortinget for å bli faktisk politikk.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Avfallsbransjen
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere