Mangler i nasjonal beredskap
I lys av korona, kapasiteten på Langøya, innstramminger i eksportregelverket og flere branner/eksplosjoner på avfallsanlegg, ville det være betimelig at «noen» tok en gjennomgang av med den nasjonale beredskapskapasiteten for kritiske samfunnstjenester i bransjen vår. Interessen fra myndighetene for denne problemstillingen har imidlertid ikke vært påtrengende.
Dermed overlates ansvaret til enkeltaktørene, slik også statssekretær Maren Hersleth Holsen bekrefter i et intervju hos Avfallsbransjen.no for noen uker siden.
LES OGSÅ: Restavfall hoper seg opp i Norge ved mottaksstopp i Sverige
Sett fra utsiden så har dette tilsynelatende fungert tilfredsstillende og vi har vært forskånet fra langvarige og omfattende stopp i både innsamling og behandling. Sett fra innsiden har det vært med nød og neppe flere ganger. Sist eksempel er fra Agder etter brannen hos Returkraft, andre eksempler på sårbare situasjoner er sommel med tillatelsen for oljeholdige masser hos Lindum og behovet for kontinuerlig drift hos NOAH under koronaen for å ta unna flyveaske fra forbrenningsanleggene.
Alt har løst seg, men i flere ganger i tolvte time. Spørsmålet er hva som skjer hvis munnhellet om at «en ulykke kommer sjelden alene» til gangen, spesielt i folkerike områder med mye avfall og begrenset plass til midlertidige løsninger?
LES OGSÅ: Statssekretæren: — Tror markedet løser avfallsbehandlingen
Eksempler kan være en ny pandemi som krever at mye mer av avfallet håndteres som smittefarlig samtidig som grensene stenges og NOAH eller ett av de store forbrenningsanleggene går ut av drift. Eller at svenske politikere gjør som danskene og vedtar å begrense import av avfall til forbrenning til et minimum, når vi vet at det trolig vil ta minst 10 år å bygge innenlandsk kapasitet ved å sette nye, norske forbrenningsanlegg i drift.
Alt dette er løsbart, men det krever at «vi» har en plan. Så vidt meg bekjent eksisterer det ingen slik plan og i «Nasjonal avfallsplan 2020-2025» er ikke ordet beredskap nevnt en eneste gang. Det som imidlertid står er at «Det foreligger ikke sammenstilt statistikk over mengden smittefarlig avfall som oppstår og behandles i Norge». Jeg vet jo at aktørene vet hva som skjer med det smittefarlige avfallet og sitter på tallene, men det er jo påfallende at myndighetene, i en nasjonal plan som er ferdigstilt under korona, kan skrive dette uten at det fremkaller en eneste reaksjon.
LES OGSÅ: Etterlyser ROS-analyse av avfallsberedskap
Min konklusjon er derfor at selv om aktørene i bransjen har klart å løse det aller meste til nå, så trenger vi bedre beredskap i et nasjonalt perspektiv. Ved en større krise er det nemlig behov for et planverk som går utover det enkeltaktørene har ansvar for og kapasitet til å håndtere alene. Det planverket mangler vi i dag.
