Forbrenningsavgiften: – Forstår ikke hvordan departementet regner
Finansdepartementet legger til grunn av ett tonn avfall slipper ut 549 kilo CO2 ved forbrenning. Alt for høyt, mener forbrenningsanleggene.
Fra nyttår trådte avgiften for forbrenning av avfall i kraft. Avgiften utgjør i overkant av 105 kroner per tonn avfall, basert på Finansdepartementets beregningsfaktor.
– Det er riktig at forbrenningsanleggene og forbrenningsgruppa stiller spørsmål ved beregningsfaktoren som Finansdepartementet bruker fossilandel i avfallet, skriver leder for faggruppen for energiggjenvinning i Avfall Norge, Ingrid Hitland, til Avfallsbransjen.no.
LES OGSÅ: Forbrenningsavgiften: 105 kroner per tonn avfall
Internasjonal rapportering
Avgiften har hatt en lang og kronglete vei etter at Solberg-regjeringen foreslo den i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.
Først ble avgiften vedtatt, med støtte fra Fremskrittspartiet. Så ble den stanset av en samlet opposisjon i forbindelse med behandlingen av Klimaplanen, før den på nytt ble foreslått i Solberg-regjeringens siste budsjett forslag og overlevde regjeringsskiftet og forhandlingene med SV.
Avgiften er på 192 kroner per tonn CO2, men det betales bare avgift for den fossile andelen CO2. Derfor har Finansdepartementet benyttet en såkalt beregningsfaktor, for å finne ut hvor mye det skal koste å brenne avfall.
LES OGSÅ: Barth Eide: Forbrenningsavgiften treffer ikke
«Faktoren er den samme som Miljødirektoratet benytter når de beregner utslipp fra avfallsforbrenning i sin rapportering av norske utslipp til FN og reflekterer det nasjonale gjennomsnittlige innholdet av fossilt materiale i avfall som forbrennes. Dersom et anlegg kan dokumentere at de har vesentlig lavere utslipp enn den nasjonale faktoren tilsier, for eksempel fordi de forbrenner mye biologisk materiale, kan de søke om å få benytte en egen anleggsspesifikk faktor til beregning av avgift på forbrenning ved sitt anlegg», skrev Finansdepartementet i en epost til Avfallsbransjen.no i begynnelsen av januar.
Tynt grunnlag
Beregningsfaktoren er satt til 0,5489. Det betyr at ett tonn avfall er beregnet å slippe ut 548,9 kilo CO2. Det tallet sliter forbrenningsanleggene med å forstå.
– Denne bygger ganske riktig på en teoretisk utregnet faktor fra 2010. Vi mener nok at dette er et for tynt grunnlag for å beregne en avgift som vil påføre anleggene så store kostnader, skriver Hitland.
I 2010 laget konsulentselskapet Mepex en rapport for Avfall Norge, som beregnet den fornybare andelen av utslipp fra avfallsforbrenning.
«Grunnlaget for beregningene er til dels foreliggende avfallsstatistikk, plukkanalyser av husholdnings- og næringsavfall og litteraturdata. Som en del av prosjektet er det gjennomført nye plukkanalyser for ulike kategorier næringsavfall som går til norske forbrenningsanlegg. For beregningen av fornybar andel på energibasis er det benyttet en beregningsmodell utviklet av PROFU som også har bidratt til å kvalitetssikre beregningene», skriver Mepex i utdraget fra rapporten.
Forstår ikke beregningen
Rapporten fra 2010, konkluderer med en fornybarandel på 60 prosent når det regnes på vekt og 52 prosent på energibasis. Det betyr at fossilandelen er henholdsvis 40 og 48 prosent. Begge tallene langt unna de nær 55 som Finansdepartementet har lagt til grunn.
Departementet har begrunnet sin beregningsfaktor med at det er denne som Miljødirektoratet benytter ved rapportering til FN. Men for forbrenningsanleggene er tallet helt ukjent og dukket først opp i høringsdokumentet om forbrenningsavgiften som Skatteetaten sendte ut sommeren 2020.
Tallene stemmer dårlig med det forbrenningsanleggene selv innrapporterer.
– Noen av anleggene har hittil forholdt seg til en rapport fra Avfall Sverige fra 2013, som baserer seg på fysiske målinger av utslipp på flere anlegg. Den opererer med en fossil-andel på ca 30 %, dette samsvarer også med tall vi har sett fra Amager Bakke i København. Vi så også nylig et beregnet snitt på ca 43 % blant en rekke anlegg i hele Europa, skriver Hitland.
Store forskjeller
Med en forbrenningsavgift på 105 kroner per tonn CO2 som slippes ut, har det stor betydning for forbrenningsanleggene hvordan andelen regnes ut.
En forskjell på opp mot ti prosentpoeng mellom beregnet og faktisk utslipp utgjør flere millioner kroner for det enkelte anlegg. Staten har provenyberegnet inntektene fra avgiften til 155 millioner kroner. En ti-prosent endring vil dermed redusere statens inntekter med 15 millioner kroner.
– Vi har derfor ment at det må gjøres nærmere undersøkelser av hvor stor den faktiske fossilandelen av utslippene fra norske anlegg er. Det er åpnet for å søke om å få bruke anleggsspesifikk faktor, men det er foreløpig ikke opplyst noe om hvilken dokumentasjon som vil kreves. Dette vil vi i forbrenningsgruppa jobbe videre med og har stilt spørsmål til Finansdepartementet. Vi vil også gå i dialog med Miljødirektoratet for å få en mest mulig riktig faktor, skriver Hitland.
