20 nye krav til sirkulærøkonomi: Vil ha strengere deponiforbud og krav til materialgjenvinning
Høyre fremmer 20 forslag for Stortinget for å styrke den sirkulære økonomien i Norge.
Tirsdag fremmer Høyres Mathilde Tybring-Gjedde og Nikolai Astrup en rekke forslag for Stortinget for en mer sirkulær økonomi.
Tybring-Gjedde har tidligere uttalt en ambisjon om at Høyre skal bli best på sirkulærøkonomi, og i januar hentet partiet inn innspill fra næringslivet og andre markedsaktører.
– Ingen av aktørene vil se at alle forslagene deres er tatt med. Vår oppgave er å gå gjennom hvert enkelt forslag grundig, og veie potensial og effekt. Disse forslagene mener vi oppriktig vil føre til mer sirkulær økonomi, og svare på utfordringene aktørene har, sier Tybring-Gjedde til Cnytt.
https://cnytt.no/2022/05/16/programmet-til-den-store-sirkulaerkonferansen-er-ute-se-hvem-som-kommer-her/
Går hardt inn på bygg og anlegg
I Høyres forslag er bygg- og anleggsbransjen et sentralt satsingsområde. I representantforslaget ber de blant annet om at regjeringen skal innføre krav om at minst 70 prosent av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal kildesorteres, samt å innføre krav til materialgjenvinning.
De ber også regjeringen om å vurdere hvor høyt materialgjenvinningskravet bør være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.
Vil håndheve deponiforbudet strengere
Høyre ønsker også at deponiforbudet skal håndheves strengere, og herunder gjennomgå og fjerne unntak fra deponiforbudet for fraksjoner der det finnes tilgjengelige industrielle gjenvinningsløsninger.
I forslaget trekker de frem gips, noe flere deponier har tillatelse til å deponere.
– Samtidig er det et stort potensial for bruk av resirkulert gips i for eksempel bygg- og anleggsbransjen, og det er grunn til å tro at det vil bli et større marked for gjenvunnet gips i årene fremover, skriver Høyres representanter i forslaget.
Høyre mistet flertallet for forslag om økt kompetanse for rivearbeidere
Vil ha produsentansvar for fiskeutstyr
I forslaget er også plast et satsningsområde. Og Høyre ber regjeringen skjerpe kravene til materialgjenvinning for ulike typer emballasje og øke kravet for plastemballasje fra dagens 30 prosent.
Høyre ber også regjeringen innføre en utvidet produsentansvarsordning for plastutstyr brukt innenfor fiskeri og oppdrett, og sette et mål for materialgjenvinning. Forslagsstillerne mener materialgjenvinningsgraden varierer stort mellom de ulike utstyrsgruppene, og at det er grunn til å mistenke store mørketall.
– En utvidet produsentansvarsordning betyr at aktørene som produserer, importerer eller distribuerer utstyret får et ansvar for at utstyret samles inn etter bruk og gjenvinnes, i tråd med gjenvinningsmål og krav om dokumentasjon. En produsentansvarsordning for plastutstyr brukt innen fiskeri og oppdrett vil kunne sikre en mer effektiv innsamling og gjenvinning av plasten, og redusere mengden plast som deponeres, skriver de i forslaget.
Vil ha materialavgift på emballasje
Drikkevareemballasje er i dag underlagt en miljøavgift og en grunnavgift. Men selv om denne har bidratt til at nesten all emballasjen samles inn igjen, mener Høyre at innsamlet materiale imidlertid i mindre grad blir resirkulert til å produsere nye plastflasker.
Høyre ber derfor regjeringen vurdere en omlegging av grunnavgiften for drikkevareemballasje til en materialavgift, og fase inn krav til bruk av resirkulert materiale i all drikkevareemballasje.
Videre ber Høyre om at regjeringen skal ta initiativ til miljøavtaler med bransjen for å redusere engangsplastprodukter som eksempelvis drikkebegre og matbeholdere.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre at flere offentlige innkjøpere stiller krav om innblanding av resirkulerte ressurser i produkter som anskaffes.
Vil ha nasjonale måltall
Forslaget retter seg også mot myndighetene, og regjeringen bes om å kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter oppunder støtter deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.
Videre bes regjeringen kartlegge og analysere kompetansebehovet forbundet med nye sirkulære forretningsmodeller i ulike bransjer, og ta initiativ til å etablere flere treparts bransjeprogram etter modell av «Batterifagskolen.»
Må spille på lag
Høyre har den siste tiden fremmet flere representantforslag for å styrke norsk sirkularitet. Da blant annet å styrke kompetansen for aktører i rivebransjen og utredning av produsentansvar for tekstiler. Hva gjelder produsentansvar for tekstiler har Norsk Industri, den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Fellesforbundet gått imot forslaget.
Til spørsmålet om Tybring-Gjedde opplever at næringslivet og markedsaktørene faktisk har et reelt ønske om å omstille seg, svarer hun at det handler om en kombinasjon av pisk og gulrot.
– Vi må stille krav til de ulike næringene, og så å følge opp med tiltak som er med på å skape et marked for resirkulerte materialer, for eksempel stille krav til offentlige anskaffelser og ha et virkemiddelapparat som også støtter sirkulære verdikjeder. Mange aktører savner et velfungerende system for å bruke resirkulerte materialer, dette krever et lagspill for å få til, ingen skal ta skylden, dette er en jobb man må gjøre sammen.
Viktig politikk
For Tybring-Gjedde er det klart at Høyre skal være ledende på sirkulær politikk. Hun forteller at effektiv ressursbruk og det å ta vare på naturverdiene er et måtehold som er grunnpilaren for Høyre. Uten sirkulærøkonomi vil man ikke kunne ta vare på ressursene og naturen, samtidig mener hun det er god politikk for næringslivet.
– Det er ingen motsetning mellom økonomisk vekst og det å ta vare på naturen og ressursene våre, sier Tybring-Gjedde.
Tybring-Gjedde legger til at det stadig kommer strengere regelverk hva gjelder klima, miljø og sirkulærøkonomi.
– Uten sirkulære forretningsmodeller klarer vi ikke omstille oss, og det vil også gi dårligere konkurransefortrinn om man ikke følger med på utviklingen.
Kan ikke vente på EU
Et argument som ofte trekkes frem mot å innføre særegne krav og regler i Norge, er at Norge er en del av Europa gjennom EØS-avtalen, og at regelverk som kommer fra EU ofte blir gjeldene også her i Norge. Ved å innføre særnorske krav kan man derfor risikere konkurransevridning til det verre for norske aktører.
– Vi bør selvfølgelig ikke ha særnorske krav på visse områder, men vi må starte og være klare til å omstille markedet. Dette er veldig lurt for norske arbeidsplasser og verdiskaping, og vi har et ønske om å finne balansen; å finne særkrav som ikke er uheldige, samtidig som vi er fremoverlente og kan vinne i markedet.
Hvem er årets sirkulære bedrift? – Send inn dine nominasjoner
