Bransjestemmer Bransjestemmer
Ralf Schopwinkel fra Geminor.

Slik kan energigjenvinning bidra til et mer bærekraftig Europa

Energikrisen som Europa for tiden opplever gir energigjenvinning stadig større betydning. Men dersom forbrenning av restavfall skal være et nyttig bidrag til energiforsyningen – og samtidig spille en betydningsfull rolle i det grønne skiftet – må flere utfordringer løses på veien.

Energigjenvinningens rolle i det grønne skiftet har brått fått oppmerksomhet som følge av en energikrise Europa – en krise vi knapt har sett maken til på 50 år. Når energi blir mangelvare, og prisene går i taket, ser nemlig flere viktigheten av effektive EfW-anlegg hvis nytte vil vedvare i mange år framover.

En annen og helt sentral årsak til at energigjenvinning fortsatt er viktig, er at vi ennå ikke makter å utnytte størstedelen av avfallet til mekanisk eller kjemisk materialgjenvinning. Volumene med restavfall er fortsatt store, og trenger en fornuftig sluttbehandling. Så selv om energigjenvinningen fortsatt ansees som materialgjenvinningens «upopulære fetter», bidrar den betydelig ved å skape energi i form av strøm, industridamp og fjernvarme til svært mange bedrifter og husholdninger rundt om i Europa.

Solid-recovered fuel (SRF) blir også stadig mer benyttet som alternativt brensel i produksjon av sement, en bærekraftig utvikling for en av verdens mest CO2-forurensende industrier. I overgangen fra lineær til sirkulær økonomi viser energigjenvinningen seg dermed mer sentral enn noen gang.

Energigjenvinningen er i vekst i Europa, og flere anlegg er under konstruksjon. I Tyskland, som er EUs største energigjenvinner, omgjøres 26 millioner tonn avfall til energi i året. I de kommende tre årene skal dette økes med ytterligere 1 million tonn, da nye ovnslinjer står klare til bruk. Avfallsbehovet går i sykluser, men det er tydelig at Tyskland vil måtte øke sin import av RDF og SRF i årene som kommer.

Også i Storbritannia er det ventet en vekst i EfW-kapasitet i årene som kommer. I sin årlige rapport beregner selskapet Tolvik en økning av britisk EfW-forbrenning med over fire millioner tonn per år, til 19,4 millioner tonn, innen 2026.

Logistikk og kapasitet

Faktorer som forbrenningseffektivitet, beskatning og logistikk er sentrale i innsatsen som kreves for å bedre forholdene for effektiv energigjenvinning i tiden som kommer. Mange av utfordringene til den kapitalkrevende gjenvinningsbransjen skyldes først og fremst en ubalanse i avfallsmarkedet i Europa.

Den største kapasiteten for energigjenvinning ligger i dag i Nord-Europa og Skandinavia, mens Sør-Europa generelt mangler kapasiteten for å forbrenne sitt eget avfall – og betalingsviljen for å gjøre det. For at avfall ikke skal havne på deponi må det derfor tilrettelegges bedre for eksport og transport av avfall til anlegg som har behov, så som i Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Norge. I dag vokser blant annet Italia fram som et viktige eksportland for disse markedene.

Men de eksisterende logistikkutfordringene handler ikke bare om økte transportkostnader, men også om manglende infrastruktur – ikke minst med tanke på grønn jernbanetransport igjennom Europa. En mer effektiv flyt av avfallet landene imellom handler også om byråkratiet rundt transport av avfall, noe som bør tilrettelegges for enklere eksport mellom markeder.

Mer effektive anlegg

En effekt av dagens «sør mot nord» strøm er også at man brenner mer bærekraftig ved å benytte de mest effektive EfW-anleggene i verden. I Nord-Europa utnyttes avfallet nemlig bedre med en større produksjon av industridamp og fjernvarme – som er vesentlig mer effektivt enn strømproduksjon alene. På sikt vil en bærekraftig utvikling av energigjenvinning være avhengig av at flere anlegg i Europa utvikles for å tilby dette.

Fram til det er like bra forbrenningseffektivitet i sør som i nord må det tilrettelegges optimalt for transport av avfallsbrensel.

Det finnes ulike meninger om effekten av beskatning – og hvem som skal beskattes – for å redusere utslippene fra avfallet i Europa. Prissensitive verktøy som kvotehandel under ETS (EUs Emissions Trading System) vil uansett kunne bidra til å skyve energigjenvinning mot bruk av mer bærekraftige, biogene brensel. Jo dyrere det blir å slippe ut CO2 i atmosfæren, desto større fart vil det også bli på karbonfangst og lagring (CCS) ved EfW-anleggene – da også dette betyr redusert behov for kvoter.

Nå er det politisk bevegelse i skattespørsmålet, og i EU behandles muligheten for å innføre ETS for alle medlemslandene innen 2026. I Tyskland jobbes det sågar med å innføre en målrettet CO2 beskatning allerede fra januar neste år.

Det er et faktum at svært mye avfall fortsatt går på deponi i dagens Europa, en sluttbehandling som gir betydelige utslipp både i jordsmonn og i atmosfæren. Til tross for at det både snakkes og gjøres mye for å tilpasse Europa for en mer sirkulær og bærekraftig framtid, er vi et stykke unna å kunne håndtere majoriteten av vårt avfall på en forsvarlig og effektiv måte – nemlig som en ressurs.

Et mindre byråkratisk, åpent og rettferdig marked for energigjenvinning vil kunne bidra til å ta EU i en grønnere retning.

 

Relaterte artikler
Siste nytt fra Avfallsbransjen.no
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.