PFAS finnes i restprodukter fra avfallsforbrenning
Høyfluorerte kjemikalier, PFAS, brytes ikke fullstendig ned ved avfallsforbrenning og kan finnes i aske, prosessvann og røykgasser. Det viser en ny studie fra forskere ved Kjemisk institutt, Umeå universitet.
En tidligere studie fra Umeå universitet har vist at PFAS kan lekke fra avfall som er lagret i påvente av forbrenning. Nå har samme forskergruppe undersøkt forekomsten av PFAS i en rekke restprodukter fra avfallsforbrenning, som aske, prosessvann og røykgasser. Resultatene, som nylig ble publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology, viser at PFAS ble funnet i alle undersøkte rester.
– Det vi fant var stort sett korte PFAS-er, og de fantes i alle restfraksjonene vi undersøkte. Det vi foreløpig ikke vet er i hvilken grad disse er et resultat av nedbryting av andre, lengre PFAS-er, eller om det rett og slett er disse kortere PFAS-ene som tåler de høye temperaturene som oppstår ved avfallsforbrenning, sier Sofie Björklund, PhD-student ved Kjemisk institutt og den av forskerne bak studien som utførte hoveddelen av arbeidet med prøvetaking og analyser.
Helt nye måleresultater
Sofie Björklund tar doktorgradsstudiet i et samarbeidsprosjekt mellom Umeå universitet og Umeå Energi. Studien, som er den første i sitt slag, kunne måle og identifisere PFAS i røykgasser fra avfallsforbrenning.
Forskerne undersøkte også forskjellen mellom å forbrenne vanlig avfall og å blande kloakkslam med avfallet som ble forbrennt. De fant at de totale nivåene av PFAS som forlater forbrenningsanlegget per år er 3-4 ganger høyere ved tilførsel av kloakkslam, sammenlignet med når det bare forbrennes vanlig avfall.
– Resultatene er ikke så overraskende, gitt at det er velkjent at PFAS finnes i avløpsslam. Selv om det sannsynligvis vil oppstå en nedbrytning under forbrenningen, kan vi foreløpig ikke si hvor stort det er, sier Sofie Björklund.
Mer forskning er nødvendig
Under hvilke forhold nedbrytning av PFAS kan finne sted, og hvilke nedbrytningsprodukter som kan dannes, er foreløpig ukjent, men blir gjenstand for fremtidige studier. Forskergruppen skal i løpet av året undersøke nærmere hvordan PFAS brytes ned ved høye temperaturer. Det prosjektet skal også gjennomføres i samarbeid med Umeå Energi.
– Med resultatene som er oppnådd så langt kan vi slå fast at PFAS som er i forbrukerprodukter ikke forsvinner bare fordi vi kaster dem. Heldigvis kan EU i en ikke altfor fjern fremtid begrense bruken av PFAS kraftig, noe som i det minste begrenser tilstrømningen. En ytterligere satsing på forskning er veien til både kunnskap om hva som faktisk skjer i et forbrenningsanlegg og hvordan vi kan redusere spredningen av disse skadelige stoffene, sier Åsa Benckert, senior miljøingeniør i Umeå Energi.
