Tekstil: Advarer mot husholdningsinnsamling
Finnene har gjort seg noen erfaringer.
Fra 2025 skal kommunene sørge for separat innsamling av tekstilavfall fra husholdningene. Miljødirektoratet sendte i sommer ut et forslag til endring av avfallsforskriftens kapittel 10a. I forskriftsforslaget som nå er på høring heter det at kommunene skal sørge for «at tekstilavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering fra og med 2025».
Hente eller bringe
– Henteordning er ikke økonomisk forsvarlig, sier Anna Garton fra det finske interkommunale avfallsselskapet LSJH.
Selskapet håndterer avfall for 18 kommuner i sørvest-Finland, med totalt 440.000 innbyggere. Finland var det første landet i verden som innførte separat innsamling av tekstilavfall. LSJH startet allerede i fjor et pilotprosjekt med materialgjenvinning av tekstilavfall.
Nøkkelen ligger i at tekstilavfallet må ha kvalitet og da er det viktig hva og hvordan det kastes, advarer Garton.
– Det var mange eiendomsselskaper som så for seg at de skulle ha en ekstra avfallsbeholder. Men realiteten er at dersom du ikke tømmer den beholderen ofte nok, så vil tekstilene bli ødelagt av fukt og annet. Da er tekstilene verdiløse også for materialgjenvinning, sier Garton til Avfallsbransjen.no.
Skiller ombruk og gjenvinning
I forskriftsforslaget fra Miljødirektoratet står kommunene fritt til å velge hvordan innsamlingen skal foregå. Direktoratet peker i sitt forslag på at den nye ordningen ikke skal ramme frivillige organisasjoner som samler inn tekstiler til ombruk. Derfor presiseres det at kommunene kun har ansvaret for den fraksjonen som er tekstilavfall.
«Det er hensiktsmessig at reguleringen åpner for at kommunene og de private aktørene kan samarbeide. Ett alternativ er at alle tekstiler samles inn i én felles strøm for tekstilavfall og produkt gjennom bringeordning til returpunkt eller at det brukes to ulike typer returpunkt som skiller på tekstilavfall og produkt. En annen mulig løsning er felles henteordning for tekstilavfall og ombrukbare tekstiler. Dette er beregnet å være det mest kostnadseffektive alternativet», skriver Miljødirektoratet i sin utredning.
Hos finske LSJH er innsamlingspunktene for tekstilavfallet utplassert på offentlige steder som i sentrum, biblioteker og kjøpesentre. Garton sier det er helt avgjørende at innsamlingsboksene er plassert riktig. Samlepunkter der det også kastes annet avfall er dårlig egnet.
Avhengig av kvalitet
– Du kan ikke sette den et sted der tekstilene blir skadet. Hvis det er på et felles mottakspunkt så kaster folk alt mulig. Det fungerer ikke. Du må ha innsamlingen innendørs og tørt, slik at du beholder kvaliteten på tekstilene. Vi har opplevd at det er kastet sagblader sammen med tekstiler når det er utendørs. Når mottaket er utendørs gir folk blaffen i hva de kaster der, sier Garton.
Årlig samles det inn omkring 32.000 tonn brukte tekstiler i Norge. Det utgjør under halvparten av mengden nye tekstiler som settes på markedet. Samtidig viser plukkanalyser fra avfallsselskapene at opp mot 30.000 tonn tekstiler kastes i restavfallet. I tillegg kastes nær 50.000 tonn på gjenvinningsstasjonene.
Undersøkelser har vist at rundt halvparten av tekstilene som kastes i restavfallet er egnet for ombruk. Garton er opptatt av at tekstilavfallet som samles inn faktisk blir materialgjenvunnet. Der er det en lang vei å gå.
Trenger innblandingskrav
– Det er der du må finne kunder for dine kunders kunder. Mange selskaper vil ikke behandle eller produsere noe med mindre de vet at det er en kunde som er villig til å kjøpe. Det er veldig lange verdikjeder og vi må finne de rette produsentene som kan bruke råvaren og tilby den til sine kunder, sier Garton.
Hun mener løsningen kan være i å stille krav til bruk av materialgjenvunnet tekstil.
– Vi ønsker ikke et veldig høyt innblandingskrav. Det viktige er at det blir volum. La oss si at hvert eneste plagg som selges i Europa inneholder fem prosent materialgjenvunnet materiale. Da snakker vi om et enormt volum, sier Garton.
