Posefri innsamling av matavfall er det billigste
Fra 1. januar 2023 skulle alle norske kommuner sørge for at matavfallet fra husholdninger ble utsortert ved kildesortering og sendt til materialgjenvinning, f.eks. til biogass- og biorestproduksjon, hvor bioresten kan bli til biogjødsel. Hva er den beste måten å samle inn matavfallet på?
En ny studie fra forskningsinstituttet NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) viser at posefri innsamling av matavfall lønner seg mest. Papirposer til innsamling av matavfall gir høyere kostnader, men forskning fra NIBIO viser at de gir lavere miljøpåvirkning enn vanlige plastposer og bionedbrytbare poser.
Følgende posealternativer er inkludert i NORSUS’ analyse i Mobiplast-prosjektet:
- Vanlige plastposer
- Bionedbrytbare plastposer
- Papirposer
- Posefri innsamling (der matdunken hentes av renovasjonsbil)
Tallene viser kostnaden per tonn matavfall:
- Bruk av plastposer forskyver kostnaden fra avfallsinnsamlingen til biogassanlegget.
- Bionedbrytbare poser er billigst dersom en skal bruke poser til innsamling.
- Papirposer er den dyreste løsningen for innsamling av matavfall.
- Resultatene viser at posefri innsamling er det mest kostnadseffektive alternativet.
Så vidt vi vet er det ingen norske kommuner som bruker posefri innsamling, men det er vanlig i flere sentraleuropeiske land.
Fordelen med å bruke posefri innsamling er at biogjødselen ikke inneholder plastrester, som er en risiko hvis man bruker vanlige plastposer eller bionedbrytbare poser til innsamling av matavfall.
Videre viser resultater fra livsløpsanalyser i forskningsprosjektet DGRADE at bionedbrytbare poser og papirposer er de to posealternativene som gir lavest klimagassutslipp, men papirposen og posefri innsamling er de eneste alternativene som fjerner risikoen for plastforsøpling i jorda helt.
Forsøk gjort av NIBIO i Mobiplast-prosjektet viser at bionedbrytbare poser i svært liten grad brytes ned i biogassprosessen. Posene er sertifisert til å brytes ned under kompostering, men nedbrytning i jord er ikke blitt verifisert under norske forhold.
Dermed kan man unngå plastforsøpling ved å bruke posefri innsamling.
Prosjektets resultater viser altså at posefri innsamling er den mest kostnadseffektive måten å samle inn matavfall, og det er også bedre for miljøet da det ikke fører til plastforsøpling. Resultatene er basert på generiske data, men vi håper at studien kan oppmuntre norske kommuner til å undersøke muligheten for å innføre posefri innsamling av matavfallet.
