Slakter forbrenningsavgiften

En tanke om «Slakter forbrenningsavgiften»

1. Forbrenningsavgiften – julegaven fra storting og regjerning til innbyggere og næringsdrivende i kongeriket Norge.

   Innpakket i fraværende miljøprofil og behov for økt skatteinngang, har politikerne «peisa på» med en vanvittig avgiftsøkning på ikke gjenvinnbart avfall til kraftproduksjon. I avgiftsregelverket kalles dette for «avgift på forbrenning av avfall». Aviftsøkningen fra 238 kr/tonn i 2023 til 882 kr i 2024 gjør at det for ettertiden blir nesten umulig byrde å utnytte avfall til lokal energiproduksjon. En energiproduksjon som både miljømessig, beredskapsmessig og samfunnsøkonomisk bør beholdes.
   Det er ingen, absolutt ingen forhold som taler for å fase ut energiproduksjon basert på restavfall. Tvert om bør dette utvides for å redusere bortkjøring over lange avstander. Lokal energigjenvinning kan erstatte både utbygginger av vind- og havkraftverk. Lokal produksjon gir også arbeidsplasser. Men slikt betyr selvsagt lite når bestemmelsene tas i sentrale strøk og det skyldes på Brüssel. Dessverre bidrar forbrenningsavgiften til at det blir ulønnsomt å produsere energi fra avfall. I et land som burde utnytte slike ressurser lokalt. Det finnes ikke noen faktorer som taler for at eksport av brennbart restavfall bidrar positivt. Vi må nok erkjenne at der det bor og lever folk, der lages det også CO2. Dersom forbrenningsavgiften skal redusere CO2-produksjonen – ja da må man kalle spaden for det den er. I denne sammenhengen er det bosettingsmønster og folk (flest).

   Vi har behov for produksjon av energi både lokalt rundt om i kongeriket og i sentrale strøk. Fjernvarme fra naturgitte energikilder er den mest effektive produksjon og distribusjon av energi. Rett fra overskuddsenergi til varme. Ingen ekstra belastninger på natur og vei. Erstatter høyforedlet energi til romoppvarming. I Senja Avfalls region har vi en fyringssesong som er nærmere 11 måneder.
   Det er kanskje flere argumenter som er underkommunisert overfor de organer som behandler avgiftsregimet i Norge. Avfallsforbrenning bidrar til et sunt og balansert forhold mellom energiproduksjon og et helhetlig miljøregnskap. Likevel velger regjeringen å torpedere bransjen som gir sårt tiltrengt energi rundt om i landet. Samtidig støtter man utbygginger som har betydelige naturinngrep og kontroverser lokalt. Hvordan skal man ellers tolke situasjonen: Det gis støtte for å bygge og selge el-kraft fra vindmøller, mens energiproduksjon fra avfall blir påført utrolige avgifter.
   Argumentet som er brukt er stort sett at man gjennom høye avgifter skal øke materialgjenvinning og redusert CO2-utslipp. Har man ikke forstått at det er gjenvinning vi holder på med! Det nytter ingen ting å pålegge en fiskalskatt på råstoffet vi bruker til energiproduksjon. Dette råstoffet kan godt kjøres til utlandet, men det forsvinner ikke. Det kan godt leveres til utenalndske kraftverk, men CO2-utslippet forsvinner ikke. Det kan godt sorteres ut mere papir og plast – men skitne varer gjenvinnes svært lite til nye materialer! Det er fulle lagre i Europa på av ferdigprodusert pellets og ikke bearbeida skitten plast (som tidligere for en stor grad ble sendt til andre deler av verden).

   Vi bygger nå nytt forbrenningsanlegg. For å kunne utnytte det råstoffet som er i vår region, levere mer energi ut på fjernvarmenett og produsere så mye el-kraft som anlegget kan klare å levere. Det nye anlegget vil også rense avgass bedre og slik gi redusert forurensning. Hvorfor skal denne satsingen medføre en høyere skatt? En skatt som skal gi statsbudsjettet en positiv proveny. Det vil si at man ikke har noen hensikter til at avfallsbransjen skal få tilbakeført noe av dette.
   beklager, bestemmende politikere og byråkrater. Her er det mye surr. Og resultatet er at det blir dyrere å bo og drive forretning i Norge. Dagens befaling, ja – den nye forbrenningsavgiften ble lagt ut på skatteetaten i dag, 22.12.23 med virkning fra 01.01.24 (!), er fullstendig uforståelig. Den bommer ift. hva som kanskje er et edelt mål: å øke materialgjenvinning og reduserte co2-utslipp. Den bommer ift. det som er behov lokalt: å øke energiproduksjon. Den bommer ift. beredskap.
   Avfallsforbrenningsanleggene i Norge bidrar positivt både i kraftbalansen og i miljøregnskapet. Den økte skatteleggingen vil gi til økt eksport av energifraksjoner som burde utnyttes der det er behov for energi. Ekstraskatten gir også redusert interesse for investeringer i ei næring som samfunnet og miljøet har behov for.

   Finnsnes den 22.12.2023
   Bernt Karolius, driftssjef Senja Avfall

Kommentarer er stengt.