Foto:Norsk Industri
Bør være unødvendig med samtykke
Samtykkedebatten er storm i et vannglass. Bedrifter som tilbyr utleie av avfallscontainere bør søke om samtykke der kommunene legger opp til det. Men, fornuftig bruk av verdifull arbeidskraft er det neppe.
Daglig leder Jan-Egil Korseberg i RIR lurer på om Norsk Industri synes det er greit at private gjenvinningsbedrifter tilbyr avfallscontainere til husholdninger, uten å søke samtykke fra kommunene.
I forbindelse med avfallsbransjen.no sin sak om kommunalt samtykke uttalte jeg at samtykkeordningen er helt unødvendig og bør skrotes. Videre sa jeg at bedriftene bør søke om samtykke fra kommuner som har etablert systemer for dette, slik Oslo kommune nå har gjort. Kommuner som etablerer søknadsregimer, bør informere tjenesteleverandørene i sin region om dette.
Miljødirektoratet har tidligere uttalt at det er det grunn til å tro at mange kommuner kjenner til forurensningslovens regler om uten å ha fulgt det opp (…..) Dersom kommunen kjenner til at konkrete, private aktører driver innsamling av husholdningsavfall, kan man derfor i noen grad gå ut ifra at det er gitt «stilltiende samtykke»» (brev til Klima- og miljødepartementet av 29. juni 2017). Dette forklarer dagens praksis, i kommunene så vel som hos bedriftene. Men, om en kommune ønsker å legge opp til systemer for å behandle søknader om samtykke vil så klart gjenvinningsbedriftene forholde seg til det.
Dette bør besvare Korsebergs spørsmål. Det kan likevel være greit å utdype vår skepsis til at det skal søkes om samtykke.
Slik jeg leser Korsebergs innlegg er krav til samtykke begrunnet i mål om økt resirkulering og å få bukt med økonomisk -/miljøkriminalitet. Vi er nok grunnleggende uenig i at et krav til samtykke for å leie ut containere til forbrukere er et egnet virkemiddel i forbindelse med dette. Ordningene er rent byråkrati.
Et krav til samtykke vil neppe motivere husholdningene til å starte med å kildesortere grovavfall fra opprydninger, dugnader, osv. i en container. Det er tvilsomt om nye samtykkeordninger i kommunene vil bidra til økt resirkulering av avfall. At folk leier containere for å redusere avfallsmengdene virker også fjernt fra virkeligheten. Det er vel ingen som leier containere for drive med avfallsreduksjon?
Norsk Industri ser heller ikke hvordan et krav om samtykke vil være til hinder for bedrifter som driver kriminelt. Vi har vanskelig for å tro at kriminelle aktører vil forholde seg til et slikt krav. Aktører som ikke leverer innsamlet avfall til godkjent mottak, vil normalt bryte forurensningslovens forbud mot forsøpling. Her er kommunene forurensningsmyndighet. Utsagnene fra Korseberg kan tyde på at de kjenner til aktører som driver lovstridig ved utleie av avfallscontainere. I så fall bør dette følges opp.
Korseberg peker på behov for rapportering av avfallsstrømmer. Dette kan vi finne løsninger på. Private virksomheter rapporterer mottatte avfallsmengder til Fylkesmannen og til SSB. Alle leveranser veies og registreres hos bedriftene, da dette benyttes som grunnlag for fakturering. Det bør derfor være uproblematisk å få til en bedre rapportering mht. husholdningsavfall som samles inn gjennom utleie av avfallscontainere. Vi er opptatt av å unngå dobbeltrapportering og anbefaler at rapportering løses på nasjonalt nivå og ikke av enkelt-kommuner. Ideelt sett bør rapporteringen til Fylkesmannen, SSB og kommunene slås sammen til én rapportering. Én mulighet er å vurdere én felles nettportal for dette.
I dag er det vanlig at boligeiere, borettslag og sameier kan leie containere for å frakte vekk grovavfall uten at dette berører kommunen. Oslo kommune hadde tidligere en samtykkeordning, men avviklet denne for en del år tilbake. Lovens bestemmelser knyttet til samtykke er ikke endret siden 1981 og det er sannsynlig at kommunen vurderte sin egen samtykkeordning som overflødig. Det er vanskelig å forstå behovet for å bruke verdifull arbeidskraft til å administrere noe så ordinært som containerutleie.
