Nyheter
Erik Osmundsen fra Norsk Gjenvinning ser behovet for et plastgjenvinningsanlegg. Foto: Johnny Syversen
Erik Osmundsen fra Norsk Gjenvinning ser behovet for et plastgjenvinningsanlegg. Foto: Johnny Syversen

Sier ja til nytt plastgjenvinningsanlegg: 

– Forutsatt at det gjøres riktig

Høyre og Venstres valgkamputspill om at Oslo kommune skal bygge Europas største plastgjenvinningsanlegg får betinget, positiv støtte fra landets største private avfallsselskap.

­– Det er et gigantisk behov for et plastgjenvinningsanlegg, så det er bra at noen tar initiativ. Forutsetningen er likevel at det gjøres riktig, sier konsernsjef Erik Osmundsen i Norsk Gjenvinning til avfallsbransjen.no.

Det var i helgen det ble kjent at Høyre og Venstre i Oslo ønsker at hovedstaden igjen skal bygge et europeisk ledende plastgjenvinningsanlegg. Tidligere har Oslo kommune som kjent vært den første hovedstaden i verden som innførte innbyggerbasert kildesortering med anlegget på Klemetsrud. Deretter kom bioanlegget på Nes, og nå er det altså snakk om et nytt plastgjenvinningsanlegg.

De to foregående anleggene kostet totalt 5,5 milliarder kroner, der Klemetsrud få år senere ble gitt bort til Fortum i en byttehandel der aksjer i Hafslund og Oslos fjernevarmenett inngikk. Et nytt  plastgjenvinningsanlegg stipuleres til cirka 250 millioner kroner, sier Venstres Halgrim Bjercke til Aftenposten.

Viktig å trå rett

Norsk Gjenvinning har også fått en uformell henvendelse fra de to borgerlige opposisjonspartiene i Oslo, og gir betinget støtte til ideen:

–  Det er viktig at man tenker helhetlig her og ikke trår feil, sier konsernsjef Erik Osmundsen i Norsk Gjenvinning; og viser til den nye papirgjenvinningsfabrikken selskapet bygde på Økern i Oslo.

– Den fabrikken ble bygget for et mye større marked enn Oslo og for flere typer kunder. Både næringsliv og innbyggere, sier Osmundsen.

Etterlyser helhetlig strategi

– Selv om problemet med plastforsøpling er kjent for de fleste, er det langt fra alle som har fått med seg at plast kan bli den vesentligste årsaken til at man ikke når to-gradersmålet, forteller Osmundsen.

– Årsaken er at produksjonen av 1. tonn plast slipper ut 2,5 tonn CO2. I tillegg kommer utslipp på 2,7 tonn når plasten nedbrytes eller gjenvinnes ved for eksempel forbrenning.  Dette innebærer med andre ord store klima- og miljøkostnader ved produksjon og gjenvinning, sier Osmundsen. Problemet skaleres kraftig ved at plastproduksjonen er i sterk vekst fordi plast er billig, lett i vekt og et allsidig materiale.

– Vi er nødt til å ha en helhetlig tilnærming hvor vi både reduserer forbruket av plast og sikrer en kraftig økning i materialgjenvinningen, sier Osmundsen.

30% av karbonbudsjettet

– Plast alene kan ende opp med å stå for en tredjedel av det totale karbonbudsjettet for en to-graders økonomi. Dette er altså et problem som er like viktig som forsøpling i havet, og betyr at vi må finne en mer effektiv måte å løse plastproblemet på, enn kun gjenvinning, fortsetter Osmundsen.

– I tillegg må gjenvinningen bli mer effektiv, for i dag er det bare 10% som blir gjenvunnet. I Norge er riktignok denne prosentandelen høyere fordi vi har bedre verdikjeder. Vi har gode gjenvinningsløsninger for næringsplast i Norge, og når det gjelder forbrukerplast kjøper Norge prioritert behandling i Tyskland. Det betyr imidlertid at annen plast i Tyskland og Europa blir sendt til Asia, der dessverre mye ender opp i sjøen og naturen, sier Osmundsen.

Få fraksjoner – store utslipp

– Vi må ha en effektiv strategi både for gjenvinning og produksjon som gjør det lett å gjenvinne etterpå, sier Osmundsen. En sirkulær strategi som starter med de fire viktigste verdikjedene (emballasje, bygg og anlegg, biler og elektronikk) og de fem viktigste plasttypene (PE, PP, PS, PVC og PET) vil alene adressere 60% av plastvolumet. Løser man dette kan man dramatisk øke både gjenvinningsprosenten og redusere forsøplingsproblemet, hevder Osmundsen.

Strategien krever tre forutsetninger

– I tillegg til design for gjenvinning, vil en ny plaststrategi måtte baseres på tre vesentlige forutsetninger, sier Osmundsen.

Den første er sortering ved kilden, den andre er effektiv gjenvinningsstrategi og den siste er et effektivt marked for bruk av gjenvunnet plast.

– Det siste punktet er det myndighetene som bør ta ansvar for. De bør kreve en viss prosentdel gjenvunnet plast i produkter og varer som selges. Derfor er det bra at Høyre og Venstre i Oslo tar til orde for et slikt krav i offentlige innkjøp.

Helhet og skala viktig

– Svaret på om det bør bygges et nytt stort plastbehandlingsanlegg er altså langt, men det er viktig at man tenker helhetlig og tar hensyn til skala, sier Erik Osmundsen.

Han viser til at Fortum vil bygge i Hobøl og det er også et anlegg på gang i Motala i Sverige.

– Det er bra med konkurranse om Oslo kommune også vil bygge, men det er vesentlig å tenke skala (størrelse) slik vi gjorde ved papirfabrikken på Økern. Stor skala gir større muligheter til å satse på teknologi som reduserer kostnadene og øker kvaliteten på resirkulert plast. Det gjør at resirkulert plast blir mer konkurransedyktig mot plast som kommer rett fra oljebrønnen. Det er ingen grunn til at et slikt anlegg ikke bør betjene et stort nordisk marked for både nærings- og husholdningsplast, og i den sammenhengen blir Oslo volumene små, men et godt startpunkt.

LES OGSÅ: Oslo – Kildesortering i plastposer og forbrenningsanlegg kan forsvinne

Behold kildesortering

Oslo kommune ble rett før sommerferien ferdig med en statusrapport av avfallsbehandlingen i hovedstaden. Fra sortering og innhenting til energigjenvinning på Brobekk, fortalte Hans Petter Karlsen, kombinert etatsdirektør i både REN og EGE her i Avfallsbransjen.no

Deretter skal de to etatene lage en rapport der de skal se på hvordan kommunen, innbyggerne og næringslivet skal sortere, innhente og gjenvinne avfallet.  – Alt skal under lupen, sa dobbelt etatsdirektør Karlsen.

– Jeg er tilhenger av kildesortering, sier konserndirektør Erik Osmundsen i Norsk Gjenvinning. Han argumenterer med at det er ved to punkter plast til gjenvinning blir forurenset:

Det første er at plasten blir blandet ved kilden, og det andre er at plasten blir blandet ved transporten. Begge deler gjør det veldig kostbart med dagens teknologi å skape ren nok gjenvunnet plast til nye produkter. Når vi skal konkurrere med plast fra oljebrønnen må den resirkulerte plasten bli enda renere, og da vil også verdien på denne plasten øke slik at det lønner seg å gjenvinne sier Osmundsen.

Ber om mer åpenhet

­– Tar jeg feil om at kildesortering ikke er best, vil jeg gjerne se dokumentasjon på det som viser at andre løsninger klarer å skape en plastkvalitet som er like god i øynene til de som kjøper plastråstoff, sier Osmundsen.

Han begrunner dette med at vi i Norge er for lite flinke til å dele erfaringer med de ulike typene avfallssortering.

– Det er mange veier til Rom. For å finne fasiten må vi også dele resultater, avslutter Erik Osmundsen i sitt lange svar på om det er en god ide å bygge Europas største plastgjenvinningsanlegg i Oslo.

Erik Osmundsens svar så langt er altså et betinget ja. Avfallsbransjen.no vil følge opp denne debatten utover høsten, og ikke minst under politikeruka i Arendal der vi er på plass med hele redaksjonen.

 

Kommersielle partnere