Nyheter

ISO-sertifikat for sirkulær avfallshåndtering – uten avfallsaktører!

 

– Aktørene i avfallsmarkedet kan forvente en sertifiseringsordning med en ISO-standard, men hvor er de, spør Knut Jonassen, prosjektleder i Standard Norge.

Standard Norge etablerer nå en komité med 23 eksperter som fra norsk side blant annet skal påvirke et forslag til en sertifiserbar ledelsesstandard for sirkulær økonomi for avfallsmarkedet. Denne vil følge samme mønster som ISO 9001 for kvalitetsledelse og ISO 14001 for miljøledelse.

– Vi hadde flere avfallsaktører som deltok i informasjonsmøtene, men det er bare Norsk Industri som har sagt seg interessert i å sitte i den nasjonale komiteen, sier prosjektleder Knut Jonassen i Standard Norge.

Fransk initiativ

For litt over ett år siden kom det forslag fra den franske standardiseringsorganisasjonen AFNOR om å opprette en ISO-komité for sirkulær økonomi. Det var stor interesse for forslaget bådeblant norske interessenter og i de andre 163 medlemslandene i ISO. En global komité med 68 medlemsland ble satt ned.

– Land fra alle verdensdeler er med, forteller prosjektleder Knut Jonassen og ramser opp de vestlige landene, men også Kina, India og flere land i Afrika og Sør-Amerika.

Illustrasjonsfoto: Standard Norge/Fotogruppa Sollerudstranda skole

Norsk speilkomité

Arbeidet med å lage nye standarder skjer i den globale standardiseringsorganisasjonen ISO, som  baserer sin virksomhet på de tre prinsippene frivillighet, åpenhet og konsensus. Men, når ISO først har vedtatt en standard, og den også er blitt en europeisk standard, er alle de europeiske landene forpliktet til å implementere standarden innen 6 måneder. I Norge blir den da Norsk Standard.

– Derfor er et viktig å delta i arbeidet med nye standarder, sier Jonassen og viser til den norske speilkomiteen som vil komme med forslag og innspill til det globale arbeidet i ISO. Han legger til at i komiteen er 7 ulike interessegrupper representert fra Forbrukerråd til LO – men altså ingen avfallsaktører eller næringsforeninger – med unntak av Norsk Industri.

– Jeg tar fortsatt imot påmeldinger, sier Knut Jonassen og håper på respons etter dette intervjuet – og møter i Arendal neste uke.

– Det er viktigere å delta i utformingen enn å være høringsinstans, sier Jonassen og begrunner det med at det er i det faglige arbeidet i komiteen man har størst mulighet til å nå frem.

Fire arbeidsområder

Hvis ikke avfallsmarkedets aktører kjenner sin besøkelsestid, vil det altså i 23 medlemmer i komiteen starte opp arbeidet som skal gi innspill og forslag til den globale ISO-komiteen. Arbeidet deles inn i fire områder.

  • prinsipper,  terminologi ,  rammeverk og  ledelsessystem. Norge har en annen definisjon av eksempelvis husholdningsavfall enn Sverige og EU. Her mener Standard Norge det vil kunne komme endringer.
  • sektoriell implementering og bruk som innbefatter nye forretningsmodeller, kompetansebehov, offentlig og privat innkjøpspolitikk, i tillegg til ulike verktøy for endring av (forbruker)atferd.
  • overvåking og måling av sirkularitet og ev. kvalitative egenskaper til resirkulerte materialer, inklusive innvirkning på bærekraft.
  • spesielle temaer som funksjonalitet, produkttjenestesystemer osv. eventuelt også spesielle forhold knyttet til geografiske områder.

 

Felles internasjonale grunnbegreper

– De grunnleggende begrepene skal utvikles først, og da vil eksempelvis definisjoner av avfallsfraksjoner kunne bli berørt, sier Jonassen. Eksempelvis defineres husholdningsavfall ulikt i Norge enn hva svenskene legger i «hushållsavfall» og EU i «municipal waste». De standardene vi nå vil lage, vil med stor sikkerhet bli globale standarder, sier prosjektleder Knut Jonassen i Standard Norge.

Felles forretningsmodeller

Men mange andre land har nasjonale strategier for sirkulær økonomi, henger Norge etter. I følge Klima- og miljødepartementet arbeides det med en nasjonal strategi og den er sårt tiltrengt.

– Når vi har de felles internasjonale begrepene på plass, skal vi utvikle de globale sirkulære forretningsmodellene, sier Jonassen. Her er sektoriell implementering stikkord. Det betyr at ulike bedrifter kan tjene på å samarbeide, selv om de betjener helt ulike markeder.

–Varmeenergi fra en bedrift kan utnyttes i en annen. Energi fra kjøling kan eksempelvis benyttes i smoltanlegg i fiskeoppdrett, sier Jonassen.

Overvåkning viktig for analyser

Hvis man skal finne optimale løsninger og forretningsmodeller, er overvåkning og måling viktig for å få frem korrekte data. Sammenligning av data forutsetter standardiserte analyser.

– Slambergene i mange europeiske land skyldes redsel for at slammet er forurenset. Hvis vi hadde standardiserte analyser ville vi raskt kunne dokumentere eventuelle forurensninger slik at slam som er anvendbart kunne blitt benyttet i landbruket, sier Jonassen. Han trekker også frem eksempel fra bygg og anlegg der motstand mot resirkulering av materialer begrunnes med fare for avgasser uten skikkelig analysedokumentasjon. Nye analysestandarder kan avsløre hvilke materialer som er forurenset og hvilke som ikke er det.

Sektorielle standarder viktig

– Nasjonale standarder eller tillegg til de globale standardene kan være nødvendig. Dette må avdekkes i den norske speilkomiteen, sier Jonassen. Han viser til nasjonale ulikheter for eksempelvis beregning av hvilke standard man skal ha for takstyrke. I Norge behøver vi sterkere tak-konstruksjoner enn land i sydlige strøk fordi vi behøver bæreevne for snø.

”Godt nok” vil derfor variere fra land til land.

Knut jonassen, Standard Norge

Lønnsomt med standarder

– De ulike standardene for industri og næringsliv har dokumenterbar lønnsomhet på bedriftsnivå, forteller Knut Jonassen.

Han viser til Japan der kameraprodusenten Canon sparte store penger ved å innføre materialstrømregnskap på linseproduksjon til kamera.

– De fant ut at mesteparten av det dyre materiale de kjøper inn for å produsere linser ble til støv – og ikke kameralinser. De sparte visstnok over 300 millioner dollar da de innførte materialstrømregnskap og begrenset støvet.

Et annet eksempel er den norske utemøbelprodusenten Vestre som blant annet har levert utemøbler til Ground Zero.

–De produserte utemøbler i tre og metall. Treet kan byttes ut når det blir slitt, mens metallet blir stående. Det gir lengre varighet, avslutter prosjektleder Knut Jonassen i Standard Norge, som gjerne ser flere enn 23 deltagere i komiteen for utvikling av ISO-standarder for avfallsmarkedet.

 

Kort om Standard Norge

Privat og uavhengig medlemsorganisasjon

  • Det norske  medlemmet  i ISO (den globale standardiseringsorganisasjonen med 164 medlemsland) og CEN (den europeiske standardiseringsorganisasjon som er uavhengig av EU)
  • Standard Norge har enerett på utgi Norsk Standard – rundt 1.200 hver år. De fleste kommer fra Europa. Alle europeiske standarder blir automatisk Norsk Standard – Norge er forpliktet til å innføre dem i løpet av 6 måneder.
  • En standard er en felles ”oppskrift” på hvordan noe skal lages eller gjennomføres, og standardisering er prosessen fra behov/idé til ferdig utviklet standard.
  • Alle standarder utvikles på bakgrunn av interesse i markedet. Det vil si at hvis de viktigste interessentene i et marked ikke vil ha en standard, blir det ingen. Derfor er det viktig for Standard Norge å få norske interessenter til å uttale og engasjere seg i internasjonalt standardiseringsarbeid.
  • En internasjonal standard stemmes over blant medlemslandene i ISO. Prinsippet er konsensus .
  • Tre prinsipper for standardiseringsarbeid- konsensus, åpenhet, frivillighet
  • Standard Norges forplikter seg til  å sikre at deres komiteer er bredt sammensatt. Dette for å hindre at dominerende aktører skal bestemme. Derfor er også for eksempel forskning, forbruker-interesser og miljøinteresser representert i komiteene. Totalt 7 interessegrupper er ønskelig for at standardene skal bli godt markedstilpasset.

 

 

Kommersielle partnere