Nyheter
Det vil fortsatt være behov for tilstrekkelig stor behandlingskapasitet for farlig avfall i lang tid framover. Foto: NFFA

Risikabelt å undervurdere mengden farlig avfall

Mengden av uorganisk, farlig avfall vil vokse betraktelig i overskuelig framtid. Det er derfor risikabelt å undervurdere omfanget når et nytt deponi skal etableres, mener NFFA.

Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for farlig avfall holdt innspillmøte i dag i Miljødirektoratet. Mandatet er å vurdere hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres og hvordan fremtidige løsninger for behandling av dette avfallet kan sikres.

Tung faglig ekspertise

En av aktørene som kom med sine forslag og innspill, var Norsk forening for farlig avfall (NFFA). Bransjeforeningen har 126 medlemsbedrifter som enten sørger for, mottar, håndterer, behandler, eksporterer eller importerer farlig avfall. Med andre ord: en organisasjon med tung faglig ekspertise.

Generalsekretær Roar Hansen fokuserte særlig på tre ting overfor ekspertutvalget:

  • Det vil være behov for stor nok kapasitet til å deponere behandlet farlig avfall i årene framover.
  • Ambisjonen om avfallsreduksjon og materialgjenvinning innen farlig avfall vil ta tid
  • Ekspertutvalget må se problematikken rundt farlig avfall og deponikapasiteten. Dette må sees på som en verdikjede som starter et helt annet sted enn hos dem som skal behandle og deponere farlig avfall.

Spår en avfallsvekst på 15 prosent

I rapporten som konsulentselskapet InErgeo laget for Miljødirektoratet, blir veksten av farlig avfall anslått til 15 prosent fram til 2025, og deretter med ti prosent fram til 2030.

– Det er risikabelt å undervurdere de tonnasjene som krever trygg behandling og deretter deponering, advarte Hansen.

En del usikkerhetsmomenter

Dessuten er det en del usikkerhetsmomenter som må ta i betraktning når omfanget av uorganisk farlig avfall skal anslås:

  • Veksten i industriproduksjonen, det vil si produkter som kundene og samfunnet etterspør.
  • Endringer i EUs liste over hva som skal klassifiseres som farlig avfall
  • Endringer i den såkalte ECCA-databasen som definerer grenseverdiene for om et avfall skal håndteres som farlig avfall, eller ikke
  • Opprydding etter gamle miljøsynder (som innsamling av PCB-vinduer og klargjøring av forurensede industritomter)
  • Kjemiindustrien kommer med ett nytt kjemikalie hvert tredje sekund. Kanskje halvparten av disse vil kunne defineres som farlig avfall i framtiden.
Kapasiteten på NOAHs deponi for farlig, uorganisk avfall utenfor Holmestrand er snart sprengt, etter vel 25 års bruk. Foto: Norsk Avfallshåndtering

Miljøgifter kan komme på avveie

– Samfunnsrisikoen ved manglende behandlings- og deponikapasitet for farlig avfall vil være at miljøgifter kommer på avveie, altså ikke får en miljøforsvarlig behandling. Dessuten vil avfallsproduserende industri og næringsliv få store driftsforstyrrelser, poengterte NFFAs generalsekretær.

Det vil ta tid

Roar Hansen understreket videre at ambisjonen om avfallsreduksjon og materialgjenvinning vil ta tid. Det kreves et «betydelig industrielt utviklingsarbeid» for å gjenvinne nyttige, «ufarlige komponenter» i de ulike avfallsfraksjonene som oppstår.

Utover det er det en rekke andre forhold som det må tas hensyn til, eller tilrettelegges for, slik at nyttige stoffer i farlig avfall kan gjenvinnes, mener NFFA og nevner blant annet juridiske, kommersielle og økonomiske barrierer.

Trenger et betalingsvillig marked

Flyveaske er farlig avfall og stammer fra vanlig husholdningsavfall. Det synes deponimotstandere ofte å glemme.

Roar Hansen, generalsekretær i NFFA

Det må finnes et stort nok og betalingsvillig marked for stoffene som gjenvinnes fra det farlige avfallet. Også mengden tilgjengelig avfall må være tilstrekkelig til å gi verdi ved materialgjenvinning. Dessuten bør det være mulig å tjene inn betydelige investeringer i forskning og utvikling (FoU), metoder og teknologi, minnet generalsekretæren om og etterlyste gode rammebetingelser for bransjen.

– Løsningene for gjenvinning av farlig avfall må fortsatt ta hensyn til at uønskede kjemikalier og forbindelser tas ut av kretsløpet, og at de ikke introduseres på nytt. Realisme må altså legges til grunn, oppfordret Roar Hansen.

 

Industrien som forurenser

NFFAs generalsekretær gjorde det også klart hvem som produserer det farlige avfallet. Det er norske og utenlandske industribedrifter, gjennom deres produksjonsform og deres produkter som etter hvert blir til avfall.

– Flyveaske er farlig avfall og stammer fra vanlig husholdningsavfall. Det synes deponimotstandere ofte å glemme, spissformulerte Roar Hansen.

Han minnet også om at norsk industri går på høygir for tiden og at det trolig vil føre til større avfallsmengder.

– En av nøklene til de mange låsene som åpner døren inn til den sirkulære verden, eies av vanlige produksjonsbedrifter, sa en lettere filosoferende Hansen.

Nye produksjonsmetoder styrer avfallsmengden

Poenget hans var at reduksjon av mengden avfall har noe med produksjonsmetoder og valg av innsatsstoffer å gjøre.

En av nøklene til de mange låsene, som åpner døren inn til den sirkulære verden, eies av vanlige produksjonsbedrifter.

Roar Hansen, norsk forening for farlig avfall

Det er dette leddet i «verdikjeden» som har avgjørende innvirkning på hvor mye farlig avfall som produseres og dermed også «definerer» behovet for deponikapasitet. Men også gjenvinningsindustrien, som tar imot avfallet, har en viktig rolle i å utvikle gjenvinningsløsninger, fremhevet Norsk Forening for farlig avfall.

Foreningen er for øvrig invitert til et særmøte med ekspertutvalget 3. september.

Kommersielle partnere