Nyheter
Biogass vil kunne dekke 1,5 prosent av landets totale energibehov i 2030, spår konsulentselskapet Carbon Limits i sin foreløpige rapport. Foto: Lindum

Biogassen må fram i lyset

Biogass vil kunne dekke 1,5 prosent av landets totale energibehov i 2030, viser en foreløpig rapport for Miljødirektoratet. Det er en femdobling av det som produseres i dag.

Konsulentselskapet Carbon Limits har fått i oppdrag å kartlegge ressursgrunnlaget og potensialet for biogassproduksjon i Norge frem mot år 2030.

De foreløpige resultatene ble presentert under dagens nasjonale kontaktforum for biogass i Miljødirektoratet. Der ble det også diskutert hva som må til for å «forløse» biogassens uutnyttede potensial. Forumet er en møteplass for bransjen, brukere av biogassen og myndigheter.

Kan dekke 1,5 prosent av landets energibehov

Ifølge de foreløpige tallene vil det være realistisk å produsere 2,5 terrawatt-timer (TWh) biogass årlig i 2030, ved optimal utnyttelse av ressursene. Antatt at Norge vil ha et totalt energibehov på 212 TWh i 2030, betyr det at biogass vil kunne dekke 1,5 prosent, sa prosjektleder Francois Sammut i Carbon Limits.

Han understreket at det er «betydelig usikkerhet knyttet til tallene».

Det er imidlertid et langt lerret å bleike før potensialet kan tas ut fordi det finnes en rekke barrierer i dag som gjør det unødig vanskelig for biogassbransjen, viste diskusjonen i det nasjonale forumet.

LES OGSÅ: Snart fritak for biogass-kjøretøy i bomringen?

Femdobling mulig

Per i dag finnes det rundt 40 biogassanlegg i Norge. I fjor produserte disse rundt 0,5 TWh. Slår «spådommene» til Carbon Limits til, vil det bety en femdobling av biogassproduksjon sammenlignet med dagens nivå.

Husdyrgjødsel, halm, matavfall og fisk

De fleste biogassanlegg bruker i dag avløpsslam som råstoff, men gassen oppgraderes ikke til drivstoffkvalitet. Delt inn etter råstofftyper, har husdyrgjødsel og halm det største potensialet, med over halvparten av totalen, mener Carbon Limits.

Matsvinn contra biogass?

Deretter følger såkalt våtorganisk avfall, som inkluderer matavfall. Potensialet er beregnet til en produksjon av 0,5 TWh, men begrenses imidlertid av et ambisiøst bransjemål om reduksjon av matsvinn. Skulle dette målet ikke nås, vil biogass-potensialet «bli betydelig høyere», heter det i den midlertidige rapporten.

Også fiskeindustrien bidrar med viktige råstoffer til biogassproduksjon, særlig avløpsslam fra settefiskanlegg og fiskeensilasje. Det vil kunne utgjøre rundt ti prosent av det anslåtte totale potensialet i 2030 – eller rundt 270 Gigawatt-timer (GWh). Biogassproduksjon fra fiskeslam, som samles offshore, vil dessuten bidra til renere hav i kystnære strøk.

Varierende produksjonskostnader

Produksjonskostnadene vil spenne fra 30 øre til tre kroner per kilowatt-time energi, avhengig av type råstoff og produksjonskjede, viser rapporten. Det er en rekke faktorer som påvirker kostnadsbildet: hvilken type anlegg er det, hva koster råstoffet, trenger det forbehandling, er det subsidier knyttet til råstoffet, og hvor høye er transportkostnadene?

For mange barrierer og utfordringer

Veien til optimal utnyttelse av biogassen ser imidlertid ut til å være nokså lang. Årsaken er en rekke barrierer som sørget for engasjert diskusjon i forumet.

Den første utfordringen er lønnsomheten. Prisen for biogass er i mange tilfeller lav, sammenlignet med fossile energikilder og elektrisitet, påpeker Carbon Limits.

Dessuten er dagens infrastruktur for svak, med for få fyllestasjoner og et for tynt distribusjonsnettverk.

Biogass er en del av det statlige programmet Klimakur 2030. Foto: regjeringen.no

Mer lønnsomt med diesel?

I tillegg gjør summen av kostnader og støtteordninger det privatøkonomisk mer lønnsomt å bruke diesel på tyngre kjøretøyer, istedenfor biogass, viser en rapport som Rambøll laget i fjor for Biogass Oslofjord. Det samme gjelder flytende gass for maritim sektor, påpeker Carbon Limits.

Ytterligere argumenter som føres i feltet av bransjens aktører:

  • biogass sliter med uavklarte rammevilkår
  • biogassens rolle i ulike markeder formidles ikke tydelig nok
  • incentivene for bruk av biogass i andre markeder enn transport er for svake

Virkemidler finnes – og flere trengs

At det trengs flere, samordnede virkemidler for økt bruk og produksjon av biogass, kom tydelig fram etter en kort workshop blant forumets deltakere.

Det bør blant annet sendes klare signaler fra myndighetene om hvordan biogass skal vektlegges i offentlige anskaffelser. Dessuten burde det stilles omsetningskrav for biogass som en andel av naturgassen, mente flere. Og det bør lages strengere juridiske krav til utsortering av de ulike råstoffene.

Mange konstruktive innspill

Et annet forslag var høyere CO2-avgift for å oppnå utslippsreduksjoner. Det ville gjøre det mer attraktivt å velge biogass, stimulere til økt biogass-produksjon og på sikt gjøre den bedriftsøkonomisk mer lønnsom.

– Jeg er redd for at biogassbransjen fort kan bli den neste pelsdyrnæringen.

Ragnhild borchgrevink, administrerende direktør i VEAS

Promotering av biogass hos forbrukere (i for eksempel anleggsbransjen), en avfalls- og mottaksbørs og mer kunnskap om optimal plassering av biogassanlegg der hvor råstoffene finnes, var videre ideer. Dessuten:

  • etablering av risikofond for biogass
  • langsiktige rammebetingelser
  • økte støttesatser hos Enova
  • likebehandling av biogass med elektrisitet og hydrogen

Det manglet altså ikke på konstruktive forslag for å ta ut potensialet som biogassen vitterlig har – og som bør tas i bruk, mente deltakerne.

Hvis ikke, kan det kanskje ende opp som Ragnhild Borchgrevink, administrerende direktør i VEAS, frykter:

– Jeg er redd for at biogassbransjen fort kan bli den neste pelsdyrnæringen.

Biogass som del av Klimakur 2030

Et viktig bakteppe for årets kontaktforum er Klimakur 2030 som er en statlig utredning av mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle klimamål i 2030. Klimakur 2030 koordineres av Miljødirektoratet.

Biogass er ett av tiltakene som utredes, og innspill fra biogassbransjen er viktig for å sikre et solid faglig grunnlag for det som gjelder biogass.

Kommersielle partnere