Nyheter
Renovasjonsetatens avfallsanalyse viser at Oslo-beboerne har mye å lære om kildesortering. Foto: Renovasjonsetaten Oslo

Vet Oslofolk ikke forskjellen på matavfall og restavfall?

Oslofolk har nok mye å gå på når det kommer til kildesortering. De kaster 83 kilo matavfall hvert år. Halvparten kunne vært spist. Dessuten ender altfor mye av matavfallet opp som restavfall.

Renovasjonsetaten i Oslo har nå i ti år gjennomført en avfallsanalyse. Årets sjekk viser at innbyggerne altså kaster 83 kilo matavfall i løpet av et år, fire kilo mindre enn året før.

Mat havner i restavfall

Det er jo bra at det blir mindre, men det er fortsatt altfor mange som ikke skjønner forskjellen på hva som skal inn i den grønne avfallsposen, og hva som er restavfall.

Sorteringsgraden av matavfall (som skal inn i de grønne posene) ligger nemlig på lave 45 prosent, viser avfallsanalysen. Hele 55 prosent av den totale mengden matavfall ender altså opp som restavfall.

Dette er nok ikke den rette plassen til å heve en moralsk pekefinger, men miljøbevisstheten har nok ikke sunket inn hos flertallet i Oslo. Latskap trumfer åpenbart gode forsett, viser avfallsanalysen.

Denne grønne posen skal inneholde matavfall. Men kun 45 prosent av alt matavfall i hovedstaden havner der. Resten ender opp som restavfall, noe det ikke er. Foto: REN

Mye matavfall sorteres feil

– Vi skulle gjerne sett at mye mer matavfall blir kastet i grønne poser, mener Kristine Einbu som er analyseansvarlig i Renovasjonsetaten.

Matavfall i grønne poser blir nemlig gjenvunnet til biogass og biogjødsel ved Oslo kommunes biogassanlegg på Nes, mens restavfallet går rett til forbrenning og fjernvarmeproduksjon.

Kaster halvparten av spiselig mat

De siste tre årene har analysen også tatt for seg hvor mye av matavfallet som egentlig kunne blitt spist, altså matsvinn.

– Når vi går gjennom avfallet, så ser vi blant annet på hva som kunne vært spist og hva som faktisk er matavfall. Da ser vi at så mye som 50 prosent av innholdet kunne blitt spist, fortsetter Einbu.

Vet vi ikke hva restavfall er?

Et annet interessant tall er at kun 27 prosent av en gjennomsnittlig restavfallspose faktisk inneholder restavfall.

De øvrige 73 prosentene er primært matavfall (andel på 37 prosent), papp og papir (9 prosent), plastemballasje (8,6 prosent), farlig avfall/EE-avfall (1,2 prosent), tekstiler (4,2 prosent) og glass- og metallemballasje (6,1 prosent).

Matrester og uåpnet mat fra butikken går rett i søpla. Halvparten kunne vært spist, viser analysen. Foto: REN

Dårlige plastsorterere

Og så var det plast som er på «alles lepper» for tiden, med forurensing til havs og ved kysten. Analysen viser klart at Oslo-befolkningen ikke er særlig nøye på dette feltet.

Bare 32,4 prosent av plastemballasjen puttes i den blå posen, der hvor den hører hjemme. Resten, altså to tredjedeler, sorteres feil og havner i… restavfall.

– Restavfallet skal egentlig være siste utvei for avfall som ikke kan gjenvinnes. Det aller meste skal andre steder enn i restavfallet, poengterer Einbu.

Om Renovasjonsetaten i Oslo

Renovasjonsetaten (REN) har ansvaret for den kommunale avfallshåndteringen i Oslo. Den tar hånd om alt avfall som du og jeg produserer hjemme.

Når du sorterer matavfall, plastemballasje og restavfall i grønne, blå og vanlige poser, henter REN det og sørger for at det blir til biogass og biogjødsel, nye plastprodukter og miljøvennlig energi.

Nøkkeltall om Renovasjonsetaten og avfallsinnsamlingen i Oslo:

  • Det er cirka 330.000 privathusholdninger i Oslo, med omtrent 58.000 standplasser/hentesteder for ulike typer avfall.
  • Det foretas rundt seks millioner tømminger per år. Det tilsvarer omtrent 112.000 tømminger per uke.
  • Renovasjonsetaten har årlig i overkant av én million besøkende på sine gjenbruksstasjoner.
Kommersielle partnere