Nyheter
Energigjenvinningsanlegget på Haraldrud vil ha rundet 50 år i 2030. Foto: Oslo kommune

Framtiden til Nes og Haraldrud skal utredes

Bioanlegget til Oslo kommune er foreløpig et stort problem fordi kapasiteten ikke utnyttes. Samtidig er energigjenvinningsanlegget på Haraldrud i ferd med å bli utdatert. Nå skal den nye Renovasjons- og energigjenvinningsetaten (REG) utrede fremtiden til begge anleggene.

Bioanlegget til Oslo kommune i Nes har en kapasitet på 50.000 tonn matavfall i året. Ut ifra befolkningsmengden i Oslo, burde de få mellom 30.000 og 35.000 tonn matavfall i året. Anlegget får inn bare 17.000 tonn matavfall fra Oslo i året.

Henter substrater for å sikre stabil drift

– Kombinasjonen av ordningen ved anlegget og holdningen i befolkningen gjør at vi ikke klarer å nå mer enn 17.000 tonn, sier direktør i REG, Hans Petter Karlsen.

Han sammenligner anlegget med en bil som står på tomgang, og forteller at de tar inn substrater for å bruke mer av kapasiteten og for å sikre stabil drift.

Årlig behandler bioanlegget omtrent 30.000 tonn avfall.

Forskjellige alternativer

Renovasjons- og energigjenvinningsetaten (REG) jobber med å utrede både bioanlegget i Nes og energigjenvinningsanlegget på Haraldrud, forteller direktør i REG, Hans Petter Karlsen. Foto: Bjørn Vilberg

Det er flere alternativer for å få opp driften ved anlegget, forklarer Karlsen. Dette innebærer eksempelvis løsninger som å forsette å drive som et selvkostanlegg med et næringskapittel, eller å finne en anne norganisasjonsform, med eventuelt nye (del-)eiere.

Nye (med)eiere?

– Dette fordrer politiske vedtak, og vi har registrert diskusjonene blant noen på Nedre Romerike vedrørende det å bygge et eget anlegg eller å gå inn på eiersiden, sier han.

Nå skal anlegget utredes for å finne beste løsning.

Men én ting er Karlsen sikker på. Hvis Oslo sender sin befolknings fulle kapasitetspotensial på 30.000 tonn matavfall til anlegget, kan de dekke et stort geografisk område med den resterende kapasiteten på 20.000 tonn.

Haraldrudanleggets framtid

Energigjenvinningsanlegget på Haraldrud er 50 år gammelt. Karlsen tror, grunnet infrastrukturen, at det fortsatt vil være et anlegg der i fremtiden, men at det da trengs tiltak for å få opp både sorteringsgraden og gjenvinningsgraden ved anlegget.

– Vi skal utrede anlegget på Haraldrud samtidig som vi utreder bioanlegget i Nes. Det skal være en del av Kildesortering i Oslo2-løsningen (KiO2), og vi gjør noen forsøk nå med flere beholdere i visse områder for å se om det øker sorteringsgraden, og derfor også gjenvinningsgraden, sier han.

Sentralsortering vs. kildesortering

Direktøren forteller at de har fått med seg tall som viser at sentralsorteringsanlegg har større gjenvinningsgrad enn anlegg som håndterer kildesortert avfall, og at det er en løsning det er verdt å se på.

– Når Romerike Avfallsforedling klarer å utsortere 2-3 ganger mer plast enn oss, da er det verdt å tenke seg om, sier han.

Nyhetsbrev
Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!