Stiller spørsmål ved karbonfangst-vurderinger
Returkraft har arbeidet med karbonfangst i et par år. Ett resultat av dette arbeidet er etableringen av den skandinaviske karbonfangstalliansen som ble kjent i forrige uke. Denne alliansen består av fem store forbrenningsanlegg; to i Danmark, to i Norge og ett i Sverige. Tilsammen slipper vi ut ca 2 millioner tonn CO2 pr år. Vi har funnet sammen av flere grunner; vi representerer store punktutslipp av CO2 og vi – og våre kommunale eiere – har store ambisjoner på miljøområdet. Samtidig innser vi at saksfeltet er stort og komplekst, og at vi sammen kan rekke over mye mer og komme fortere til målet dersom vi deler på arbeidsoppgaver og kunnskap framfor å gjøre alt selv.
Stiller spørsmål
Et annet resultat av vårt arbeid med karbonfangst er at vi har dristet oss til å stille noen spørsmål ved enkelte av premissene og konklusjonene i det norske fullskala-prosjektet, et prosjekt som har pågått i flere år og nærmer seg en investeringsbeslutning, og der mange håper det vil bli besluttet å etablere fullskala CO2 fangst både i Oslo og i Brevik..
Kostnader
Et spørsmål knytter seg til kostnadene. Fangstanlegget ved Fortum Varmes forbrenningsanlegg på Klemetsrud er estimert til å koste 3,5 milliarder kroner. Det er et tall mine partnere på Amager i København ikke forstår. Amager-anlegget er mye større enn anlegget på Klemetsrud, men deres investering er likevel estimert til bare en tredjedel av kostnaden i Oslo (og det er det dyreste scenariet. For det billigste scenariet snakker vi om en sjettedel av kostnaden). Nå vet vi at Klemetsrud-tallene inkluderer mye mer enn bare fangsten. Det snakkes f eks om å bruke over en milliard bare på å klargjøre Oslo havn for dette prosjektet. Samt noen hundre millioner for å oppruste selve forbrenningsanlegget.
Demonstrasjonseffekt
Videre har vi stilt spørsmål ved den påståtte demonstrasjonseffekten av prosjektet. Hvis det er selve fangsten som skal demonstreres trenger man ikke bygge to anlegg med samme teknologi. Det hadde vært nok med ett, rent bortsett fra at det allerede finnes fullt operative fangstanlegg i Nederland basert på samme teknologi. Så det trenger man ikke demonstrere … Men det er kanhende transporten man vil demonstrere? I så fall; hvis man vil demonstrere at det går an å frakte CO2 på båt fra Oslofjord-området til Kollsnes i Øygarden trenger man ikke to anlegg, og to båter. Det hadde holdt lenge med én båt – særlig når vi vet at ingen av disse båtene er bygd ennå! Men det er kanhende biltransporten fra anlegg til kai man vil demonstrere, og da i så fall at dette kan gjøres med elektriske lastebiler – lastebiler som per i dag ikke finnes, men som sikkert er på plass innen oppstart i 2025 eller deromkring. Men heller ikke det krever et anlegg til tre-og-en-halv milliard. Man kunne faktisk oppnådd presis samme demonstrasjonseffekt ved å plassere fangstanlegget hos BIR i Bergen, og kjørt direkte derfra til Kollsnes. Så hadde man spart seg for en gigantisk havneoppgradering i Oslo, og klart seg med ett tankskip i i stedet for to
Størrelse og teknologi
Endelig spør vi hvorfor man har valgt de aller største anleggene til denne demonstrasjonen. Teknologiutviklingen på dette området går med stormskritt, og når anleggene i Brevik og på Klemetsrud eventuelt står ferdig om 4-5 år kan vi trygt gå ut fra at det foreligger alternative teknologier som er billigere både å bygge og drifte. Og da er det jo uheldig at vi mellomtiden har brent av 3,5 milliard på det største anlegget, i stedet for å bygge et lite anlegg og spare det største til vi har ny teknologi tilgjengelig.
Prioriter lagringsløsningen
Betyr så dette at Returkraft er i mot å bruke statlige penger på karbonfangst. Nei, for all del. Inntil det foreligger økonomiske bærekraftige verdikjeder er vi avhengige av offentlige støttemidler for å komme i gang. Men vi mener at staten burde prioritere å få på plass lagringsløsningen i Nordsjøen; det er en form for infrastruktur som alle vil kunne nyte godt av. Og så må man vurdere om fullfinansiering av to fangstanlegg, og drift av disse i fem år, virkelig er den modellen som gir mest karbonfangst for pengene. Vi tror ikke det.
Trenger støtteordninger
Det vi vet er at Returkraft og våre skandinaviske samarbeidspartnere i Bergen, Malmø og København ønsker å fange CO2. Og vi trenger et sted å gjøre av den, inntil verden finner anvendelsesområder for CO2 som vi ennå ikke kjenner til. Og vi – og de øvrige 15-16 norske forbrenningsanleggene – trenger tilgang på støtteordninger som forutsetter at alle pengene ikke er brukt opp allerede.
Odd Terje Døvik, adm dir, Returkraft AS
