Nyheter
Mye av engangsplasten havner faktisk i havet. Et norsk forbruk vil fjerne 3.600 tonn med plast fra markedet – hvert år. Foto: Framtiden i våre hender

Foreslår plastavtale

Staten og næringslivet bør inngå en forpliktende avtale for å redusere bruken av engangsplast. Det er blant forslagene for å redusere miljøbelastninger.

Regjeringen nedsatte i mai i fjor en arbeidsgruppe, bestående av medlemmer fra arbeidslivs- og næringsorganisasjonene, WWF og Hold Norge Rent. Oppgaven var å foreslå tiltak for å redusere bruken av engangsplast.

LES OGSÅ: Retursystemet for plast ikke fullkomment

EUs plastdirektiv

Bakgrunnen for gruppens arbeid er EUs direktiv for engangsplast fra 2019. Direktivet er en del av EUs arbeid for sirkulær økonomi og tar for seg engangsprodukter i plast, samt fiskeriutstyr som inneholder plast. I alt ti ulike grupper med plastprodukter er omfattet av direktivet og pålegger medlemsstatene flere tiltak for å redusere bruken av engangsplast.

Rapporten fra arbeidsgruppen ble overlevert til Klima- og Miljødepartementet onsdag, med forslag til flere tiltak.

EUs plastdirektiv anbefaler at det inngås avtaler mellom staten og næringslivet for å redusere plastbruken. Dette er også noe arbeidsgruppen trekker frem.

LES OGSÅ: Akseptabelt å brenne plast nå

«Engangsplastdirektivet artikkel 17.3 fremhever miljøavtaler mellom staten og næringslivet for å gjennomføre mål om reduksjon i forbruk av drikkebegre og matbeholdere beregnet på umiddelbart konsum og krav om utvidet produsentansvar for flere produkter», skriver utvalget i rapporten.

Forpliktende avtale

Arbeidsgruppen har utarbeidet et utkast til en intensjonsavtale. Utkastet inneholder plikter både for næringsorganisasjonene og staten. I rapporten foreslås følgende plikter for næringsorganisasjonene:

● Oppfordre bedrifter til å akselerere tiltak i egen virksomhet for å redusere miljøbelastningen og motvirke forsøpling fra engangsprodukter i plast gjennom produktenes livsløp.
● Utarbeide et grunnlag for å avtale etterprøvbare miljømål for reduksjon av engangsprodukter i plast i næringslivet, i samsvar med artikkel 4 (forbruksreduksjon). Når grunnlaget er etablert kan det fastsettes konkrete mål for reduksjon av visse typer plast innen 2026.
● Tilgjengeliggjøre og videreutvikle et verktøy for næringslivet til å forenkle valg av løsninger, herunder ombruksløsninger, og materialer som gir lavt miljøfotavtrykk over levetiden.
● Utvikle ordninger for utvidet produsentansvar som ivaretar forpliktelsene etter engangsplastdirektivet.
● Styrke arbeide for at engangsprodukter i plast blir designet for materialgjenvinning.
● Etablere et forum for erfaringsutveksling med sikte på økt bruk av resirkulert plast.
● Styrke informasjon- og holdningsskapende arbeid som utfyller eksisterende initiativ og ordninger.
● Samle beste praksis-eksempler og gjøre disse kjent.
● Utrede tiltak som bør gjennomføres for å fremme norsk næringslivs konkurransekraft og innovasjonsevne på dette fagfeltet, og foreslå hvilke tiltak som bør inngå i en miljøavtale.

Staten på sin side skal:

  • Iverksette tiltak for å styrke håndhevelsen av forsøplingsforbudet i forurensningsloven. Hvis dagens ordning ikke fungerer og kommunene ikke prioriterer håndheving av forsøplingsforbudet mener arbeidsgruppen at alternativer bør vurderes, som å legge denne myndigheten til for eksempel fylkesmannen.
    ● Forsere arbeidet med å legge frem en helhetlig strategi mot marin forsøpling og inkludere landbasert forsøpling i strategien.
    ● Utrede hvordan resirkulert plast og substitusjonsvurderinger i økende grad kan etterspørres ved offentlige anskaffelser av plastprodukter.
    ● Opprettholde dialog med organisasjonene om den samlede virkemiddelbruken som gjelder engangsprodukter i plast, herunder konsekvensutredninger.
    ● Styrke internasjonalt arbeid for å redusere plastforsøpling i havet, herunder arbeid med en forpliktende global avtale mot plastforsøpling.
    ● Bidra til å finansiere utredninger og ordninger som styrker kunnskapsgrunnlaget for å redusere miljøbelastningene fra engangsprodukter i plast, herunder kartlegging av forsøpling.
    ● Styrke holdningsskapende arbeid, undervisningstilbud og faktabasert informasjon om plast og forsøpling, i samarbeid med næringslivet.
    ● Delta aktivt i EUs arbeid på plastområdet og informere næringsorganisasjonene om viktige prosesser.

Dårlig tid

Noe av utfordringen med en plastavtale er at verken Norge eller EU har gode datakilder for hvor mange produkter med engangsplast som faktisk selges. Derfor er det vanskelig å inngå en avtale med tallfestede mål om reduksjon. Derfor anbefaler arbeidsgruppen at det etableres et rapporteringssystem som gjør det mulig å måle forbruket. Dette haster, ifølge rapporten.

LES OGSÅ: Mindre plastgjenvinning enn ventet

– Vi har bare tiden og veien. Reduksjonsmålet må på plass, slik EU-direktivet krever. Dette er også myndighetene klar over, sier advokat Andreas Pihlstrøm i NHO som ledet utvalgsarbeidet.

«Arbeidsgruppen mener det må på plass et datagrunnlag i god tid før 2022, og at det i en mellomfase legges til rette for at virksomheter som produserer eller importerer engangsprodukter i plast kan rapportere inn tiltak for å få til redusert miljøbelastning», skriver utvalget.

Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av Avfall+ kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill Avfall+ nå!

Nyhetsbrev
Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!