Leder
Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen fra Fremskrittspartiet
Daværende statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (FrP) i Olje- og Energidepartementet på frierferd til tyske industrifolk i CCS-møte i Dusseldorf Foto: Torbjørn Leidal

Manglende forretningsmodell senker karbonfangst

«Skal Norge klare å innfri sine forpliktelser i Paris-avtalen mht reduksjon i CO2-utslipp, er fangst og lagring eneste løsning.

Dette er gjennomgangstonen i de rapporter som hittil er publisert om temaet CO2. Det betyr at de store utslippskildene må forberede seg på at karbonfangst blir noe man må forholde seg til. Det store spørsmålet er når. Per i dag mangler forretningsmodeller og incitamenter, og effektive tekniske løsninger og anlegg må fortsatt utvikles og etableres. Karbonfangst og – lagring er i dag bedriftsøkonomisk ulønnsomt.

Dette er bakgrunnen for det nasjonale fullskala karbonfangstprosjektet som staten har tatt initiativ til. Norcem, Fortum Oslo (Klemetsrudanlegget) og Northern Lights (Equinor, Shell og Total) har fått midler til forprosjektering. Deretter blir det opp til Regjeringen å ta stilling til om prosjektet skal gjennomføres. En investeringsbeslutning kan i så fall tas i 2020 eller 2021.»

Dette var innledningen på en CCS/U-utredning jeg var med å skrive høsten 2018 og som ble ferdigstilt våren 2019 – noen måneder før Avfallsbransjen.no ble etablert.

Den kunne vært skrevet i dag. Fordi dagens kvalitetssikringsrapport fra Atkins og Oslo economics konklusjoner sier det samme: For dyrt – og mangler forretningsmodell!

Startet i feil ende

Problemet er at politikerne – det vil si Stortinget – i stedet begynte i feil ende. Først skulle de laget og vedtatt en forretningsmodell som kunne bidra til å finansiere karbonfangst- og lagring. Deretter skulle de eksportert den til resten av Europa. Når det var gjort kunne man utlyst konkurranse om etablering av fullskala karbonfangtst- og lagring i Norge som eksempel til etterfølgelse.

Jeg deltok på møte mellom norske CCS-aktører og tyske industribedrifter i Dusseldorf for ett år siden. Her ble de norske CCS-planene presentert.

Reaksjonene fra tyske industrifolk som deltok var klar: – Hvordan skulle CCS finansieres – hva var forretningsmodellen?

Svenske forbrenningsanlegg har sagt det samme: -Vi har inte oljepengar och får inte 11 miljarer från regeringen – hur skall CCS financieras?»

All ære til Fortum, Oslo kommune og ikke minst deres lobbyister Bellona og Zero. De gjorde en kjempejobb og har klart å få med seg LO, NHO og miljøpolitikere nærmest betingelsesløst i støtten til prosjektet. Setningen «- Nå må vi bare komme i gang, ellers blir det for sent» har blitt en slogan som uttales på repeat fra alle lag av nærings- og arbeidsliv – og blant miljøpolitikere på Stortinget.

Nå ser vi at prisen på prosjektet kan bli nådestøtet for Fortum. Det er trist siden det har vært lagt ned så mye arbeide og prestisje i prosjektet. Samtidig er det kanskje bra, fordi man nå relativt raskt kan re-starte CCS i Norge, og denne gang i riktig rekkefølge.

Start med forretningsmodellen – deretter piloten

Forretningsmodellen spilte Venstre ut for snart to år siden. En avgift på avfall som sendes til forbrenning. Som betales av avfallseier. Den vil dessuten stimulere til økt materialgjenvinning. Nå står en kø med forbrenningsanlegg i Norge, Sverige og Danmark klare til å teste ulike teknologier. Gi dem forretningsmodell så klarer de jobben med langt mindre direkte støtte enn 25 milliarder kroner – om Venstres forslag til avgift brukes til CCS-finansiering.

Relaterte artikler

Dehaco DSG1802-R

Kiesel Norge AS
Brukt

Deponigassanlegg til salgs

Haugaland Interkommunale Miljøverk

Pallehette

EnviroPac Group AS

Avfallsbeholder 243 L PL

Total Holding AS

EPS/ skumplast/ avvanning

EnviroPac Group AS

Orwak Power 3620

EnviroPac Group AS
Siste nytt fra Avfallsbransjen.no
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.