Regjeringen foreslår forbrenningsavgift på nytt
Den avtroppende regjeringen fremmer på nytt forslag om CO2-avgift på avfallsforbrenning.
Regjeringen og Fremskrittspartiet ble enige om å innføre avgiften i behandlingen av statsbudsjettet for 2021, men forslaget strandet da Klimaplanen ble behandlet i Stortinget. Avgiften møtte stor motstand i avfallssektoren, som mente at avgift på avfallsforbrenning ikke ville ha noen praktisk effekt, fordi forbrenningsanleggene ikke har innvirkning på hva slags avfall som sendes til forbrenning.
Isteden ønsket bransjen og opposisjonen at avgiften plasseres høyere opp i avfallshierarkiet, slik at det gir større insentiv for å utsortere avfall. Opposisjonen, med unntak av MDG, ba derfor regjeringen om å komme tilbake med et nytt forslag til avgift.
Men det har ikke regjeringen lyttet til. I forslaget til neste års statsbudsjett er forbrenningsavgiften igjen foreslått.
«Det innføres avgift på forbrenning av avfall med en sats tilsvarende 25 pst. av det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp», skriver regjeringen i statsbudsjettet.
Regjeringen anslår at avgiften vil ha en provenyeffekt, altså inntekt til staten på 155 millioner kroner. Det er omkring 40 millioner høyere enn anslaget i budsjettforslaget i 2021 og skyldes økningen i den generelle CO2-avgiften.
«I regjeringens forslag til 2022-budsjett økes avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. som et første steg i en opptrapping av avgiften til 2 000 2020-kroner i 2030. Merprovenyet brukes blant annet til avgiftslettelser som kommer husholdningene generelt og bilistene til gode. I tillegg utvides bruken av avgift på klimagasser ved å oppheve fritaket for veksthusnæringen i CO2- avgiften og ved å innføre avgift på forbrenning av avfall».
