Jus

EU-domstolens tolkning av «kontraktsbegrepet» i anskaffelsesdirektivet

Advokat Hanne S. Torkelsen
Advokat Hanne S. Torkelsen, Partner i advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Den 21. desember 2016 (C 51/15) avsa EU-domstolen en dom om hva som skal anses som en «offentlig kontrakt», i henhold til anskaffelsesreglene i anskaffelsesdirektivet.

Selv om sakens tema var avfallshåndtering i Tyskland, er avgjørelsen like relevant i Norge siden harmoniseringsbestemmelsene i EØS-avtalen tilsier lik tolkning av regelverket. Det er også verdt å merke seg at dommen åpner for et handlingsrom utover de muligheter og begrensninger som ellers ligger i anskaffelsesforskriftens bestemmelser om offentlig samarbeid og utvidet egenregi.

Bakgrunn

I korthet gjaldt saken et konsortium som var opprettet av byen Hannover og distriktet Hannover, og som fikk overdratt kompetanse og ansvar for «bortskaffelse og behandling av avfall» i disse distriktene. I realiteten fikk dermed konsortiet samme kompetanse og myndighet som ellers lå hos lokale myndigheter, samtidig som den var underlagt ordinær eierstyring. EU domstolen kom med en del viktige uttalelser om tolkningen av begrepet «offentlig kontrakt», og om denne organiseringen falt utenfor dette begrepet.

Det hører med til historien at selskapet hadde en betydelig om omsetning i 2013, til sammen 189 020 912 EUR, hvorav 11 232 173 EUR utgjorde kommersiell virksomhet. Dette var også bakgrunnen for at det private renovasjonsselskapet Remondis reiste søksmål for tyske domstoler. Remondis hevdet at dette i realiteten var en ulovlig direkte anskaffelse, og mente at reglene for utvidet egenregi i anskaffelsesdirektivet ikke var oppfylt.

Så hva menes egentlig med en offentlig kontrakt?

Den tyske domstolen valgte dermed å spørre EU-domstolen til råds om forståelsen av hva som er en «offentlig kontrakt» og når det faller utenfor begrepet. Svaret fra EU-domstolen var at det må bero på en vurdering av flere forhold om det ikke skal anses som en kontrakt og derved ikke omfattes av direktivet:

  • Hvordan avtalen om overførsel av myndighet kommer i stand er relevant
  • I hvilken grad skiller det seg fra ordinære kommersielle kontrakter
  • Har selskapet selvstendighet (autonomi), både økonomisk og i forhold til kompetansen til å selvstendig kunne løse oppgaven kommunene har overført
  • Er kommunene selv fritatt fra å utføre oppgavene ved å overføre oppgaven til selskapet

Domstolen legger stor vekt på EU-traktatens artikkel 4, nr 2, som uttrykker respekt for medlemsstatenes nasjonale identitet, herunder regionalt og lokalt selvstyre slik den kommer til uttrykk i politiske og forfatningsmessige strukturer.

Det er hevet over tvil at dommen har betraktninger som også er relevant for norske kommunale og interkommunale avfallsselskaper. De har jo i stor utstrekning fått tildelt kompetanse til å løse eierkommunenes lovpålagte oppgaver og i den forbindelse delegert forvaltningsmyndighet.

I skrivende stund har EFTAs overvåkingsorgan, ESA, til vurdering en sak om lovligheten av tildeling av enerett, hvor nevnte dom kan få betydning. En avgjørelse her vil kunne rydde av veien juridisk usikkerhet rundt kommunenes handlingsrom for organisering av kommunal avfallsvirksomhet, samt muligheten til å kunne tilby private aktører restkapasitet i anlegg og samarbeide med andre kommuner og interkommunale selskaper.

Remondis-saken var første gang EU-domstolen tok stilling til om en organisering er å anse som en offentlig kontrakt etter anskaffelsesregelverket. Det blir neppe den siste. Vi forventer flere dommer og avklaringer rundt dette kompliserte juridiske feltet.

Advokat Hanne S. Torkelsen er partner i advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Kommersielle partnere