Forbrenningsavgiften og revidert budsjett: Det er ingen skam å snu
Finansdepartementet bør lytte til sitt eget råd fra 2018.
Med unntak av de som argumenterte for at avgiften ville flate ut konkurransen mellom de kvotepliktige og ikke-kvotepliktige, har kritikken vært massiv helt siden Skattedirektoratet sendte ut saken på høring sommeren 2020.
I ettertid har også de kvotepliktige anleggene rynket på nesen, siden den norske avgiften ble lagt på toppen av allerede skyhøye kvotepriser. Det hadde nemlig ikke Finansdepartementet avklart med ESA, før avgiften ble innført.
Det viser seg at det ikke var det eneste de hadde glemt.
I 2018 advarte Finansdepartementet om at en avgift på avfallsforbrenning ville øke kostnadene for fjernvarme, øke eksporten til Sverige, ikke gi lavere klimagassutslipp og at proveny-effekten var svært usikker. Kort fortalt mente Finansdepartementet at avgiften kun hadde fiskal verdi og at selv den var usikker.
LES OGSÅ: Forus Energigjenvinning får nesten halvert forbrenningsavgiften
Det fascinerende med forbrenningsavgiften er at ingen egentlig er for. Selv de tidligere regjeringspartiene som foreslo den forsvarte den aldri varmt.
– Her er det gode argumenter for og mot. Utgangspunktet for å øke CO2-avgiften er å gjøre det dyrere å forurense. Avfallsforbrenningsanleggene har noen av de bedre argumentene mot, sa Høyres Mathilde Tybring-Gjedde under Fjernvarmedagene Urban Energi i fjor høst.
Da hadde Arbeiderpartiets Mani Hussaini allerede overrasket salen med å presisere at han ikke kunne forsvare avgiften hans egen regjering var i ferd med å innføre.
«Alle er imot»
Landets Klima- og miljøminister har sagt klart og tydelig at han er imot. Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik kalte Solberg-regjeringens forslag om forbrenningsavgift som symbolpolitikk.
Gjelsvik dristet seg sågar til å sende et skriftlig spørsmål til finansministeren for å få en forklaring på effekten av avgiften. Daværende finansminister Jan Tore Sanner svarte som sant var, det vet vi ikke.
Da Avfallsbransjen i januar spurte Finansdepartementet hvordan de hadde fastsatt avgiften fikk vi til svar at beregningsfaktoren på 0,5489 er den samme som Miljødirektoratet benytter «når de beregner utslipp fra avfallsforbrenning i sin rapportering av norske utslipp til FN».
LES OGSÅ: Forbrenningsavgiften 105 kroner per tonn
Den forklaringen ble møtt med hoderisting hos forbrenningsanleggene. Ingen kjenner til tallet som er lagt til grunn. I Sverige er beregningsfaktoren 0,45. Det er tallet de norske anleggene også legger til grunn i sin innrapportering til Miljødirektoratet.
Hvordan snittet da kan øke med ti prosentpoeng er en matematisk gåte. Danskene opererer med 0,43. Det nærmeste man kommer den norske faktoren er en sju år gammel beregning fra SSB.
Torsdag kunne Avfallsbransjen.no fortelle at Miljødirektoratet har gitt Forus Energigjenvinning medhold i at deres utslipp er lavere enn den nasjonale beregningsfaktoren. Det har de gjort på bakgrunn av en plukkanalyse som Mepex gjorde i 2018. Dermed har direktoratet også åpnet en Pandoras eske.
De fleste anleggene har nok en plukkanalyse-rapport i skuffen.
Revidert budsjett i mai
Begrunnelsen Miljødirektoratet bruker for å redusere avgiften til Forus er mildt sagt oppsiktsvekkende: «Miljødirektoratet vurderer nå om anleggsspesifikk faktor skal baseres på målinger av fossilt CO2 i røykgassen. Hvordan dette spesifikt skal måles og akseptkriterier for dette er ikke avgjort. I påvente av denne avklaringen vil vi måtte basere oss på beregninger utført av anleggene», skriver direktoratet.
LES OGSÅ: Forstår ikke hvordan departementet regner
Sagt på en annen måte:
Forbrenningsavgiften er innført på tross av at ingen kan vise at den virker, «alle» er imot og ingen vet hvordan den skal beregnes.
Det er under to måneder til revidert budsjett legges frem, etter påsken. Det er lov å minne Finansdepartementet om den åttende fjellvettregel.
Riktignok er det litt sent å vende i tide, men det er fortsatt ingen skam å snu.