Bransjestemmer
Kommunene ser ut til å få hovedansvaret for å nå politiske mål om økt materialgjenvinning. Likevel legger ikke norske myndigheter til rette for gode finansieringsløsninger. Bildet viser ettersorteringsanlegget for husholdningsavfall hos Romerike Avfallsforedling (ROAF). Foto: Svein Kamfjord

Statlig finansiering av bærekraftsatsingen mangler

Forslaget til statsbudsjett ligner «business as usual». Det blir for passivt og vil ikke bidra til å nå målene FN, EU, Stortinget og regjeringen har satt for en samfunnsutvikling som tar både økonomien og miljøet på alvor.

I forslaget til statsbudsjett for 2020 slår regjeringen fast at myndighetenes oppgave først og fremst er å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi og produksjonsløsninger. Det samsvarer ikke med virkemidlene i det samme budsjettet.

Sier noe, foreslår noe annet

Målet er mindre forurensing og lavere klimagassutslipp. KS Bedrift Avfall mener tanken er riktig, men innretningen på virkemidlene samsvarer ikke med oppgavene for kommunal avfallsbransje.

Kommunene ser ut til å få hovedansvaret for å nå politiske mål om økt materialgjenvinning. Målet om minst 65 prosent skal nås innen 2035. Regjeringen uttalte i stortingsmelding 45 om avfall og sirkulær økonomi at det på sikt vil være behov for å etablere flere sentralsorteringsanlegg for husholdningsavfall i Norge.

I praksis betyr det investeringer på flere hundre millioner kroner. Likevel legger ikke norske myndigheter til rette for gode finansieringsløsninger.

Svein Kamfjord, direktør avfall og gjenvinning i KS Bedrift Foto: Jill Johannessen, KS Bedrift

Slutt med silotenkning!

Klima- og miljøteknologi er en integrert del av en sirkulær økonomi, og en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene, skriver regjeringen.

Det korresponderer dårlig med at incentivene til forskning og innovasjon gjennom Miljøteknologifondet i Innovasjon Norge begrenses til «privat, konkurranseutsatt næringsliv». Dette sementerer en silotenkning Norge må ut av.

Næringslivet omfatter både private og offentlige aktører i dag, og når EU klarer å løse det, kan ikke norske myndigheter sitte stille og godta at EØS-rettslige statsstøtteregler står i veien for at ikke Norge kan gjøre det samme. Det gir ikke mening.

Tre ønsker til regjeringen

KS Bedrift mener også at budsjettet i større grad må vise at regjeringen snart skal legge frem en strategi for sirkulær økonomi. Derfor ber vi om følgende endringer:

Forskning og innovasjon skal vurdere bærekraft

Sørge for at all støtte fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd må vurderes utfra hensyn til bærekraft og sirkulær økonomi, uavhengig av bransje. Dette prinsippet bør gjelde all statlig støtte til forskning og innovasjon.

Støtteordninger for alle som bidrar til mer bærekraftig utvikling

Mye av ansvaret for politiske mål som skal få Norge over i en mer sirkulær økonomi, legges på det offentlige næringslivet. Det er et sterkt behov for støtteordninger for utvikling av miljøteknologi, uavhengig av om det er privat eller offentlig næringsliv som tar eller ilegges initiativet.

Det er et sterkt behov for støtteordninger for utvikling av miljøteknologi, uavhengig av om det er privat eller offentlig næringsliv som tar eller ilegges initiativet.

svein kamfjord, direktør avfall og renovasjon, ks bedrift

Statsstøtteregelverket, som skal hindre feil bruk av offentlige midler, gjelder overordnet. Statsbudsjettet bør derfor fjerne den unødige og konkurransevridende innskrenkningen som ligger i setningen «privat, konkurranseutsatt næringsliv».

Forankre sirkulær økonomi i stortinget

Sørg for at den kommende strategien for sirkulær økonomi behandles i Stortinget. Det gir en langsiktig styrke i politikken og forpliktelse på tvers av partigrenser som vi trenger for å komme fremover i et nødvendig tempo.

Trenger nye måter å gjøre ting på

Omstilling til et grønnere næringsliv krever nye måter å gjøre ting på. Våre folkevalgte kan i dette statsbudsjettet bidra til å vri incentiver i en mer bærekraftig retning, og opp og ut av silotenkningen.

KS Bedrift er redd for at konsekvensene blir store, og målene enda vanskeligere å nå hvis det ikke tas grep nå. Det i seg selv er god nok grunn til å få på plass finansiering av bærekraftige løsninger, uavhengig av hvem som utvikler, eier eller drifter nyvinningene.

Kommersielle partnere