Ekspertutvalget:
Spår mindre farlig avfall fra 2035 av
Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget er sterk i sin tro på at det er mulig å redusere mengden farlig avfall. Ikke nå, men fra 2035 av. Men det betinger at en rekke virkemidler må komme på plass – snarest.
Bob Dylan vil nok bli en smule overrasket når han får høre at en av hans mest kjente låter, «The times, they are a changin`», er blitt brukt som intro for en offentlig, norsk rapport om farlig avfall. Men ok, tidene pleier jo å forandre seg – også i avfallsbransjen.
Vil drive fram ny teknologi
Ekspertutvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall ser for seg at den sirkulære økonomien vil ta av i årene framover. Den vil drive fram teknologiutvikling og dermed redusere deponibehovet på lang sikt.
Det mener videre at avslutningen av NOAHs deponi for farlig avfall, på Langøya utenfor Holmestrand, vil trigge framveksten av et nytt marked for sluttbehandling av miljøgiftene.
Virkemiddelpakke – og det raskt
– Myndighetens rolle bør primært være å bidra til sikre forutsigbare rammebetingelser, sørge for insentiver til sirkulære løsninger og tilrettelegge for nødvendig sluttbehandlingskapasitet, sa utvalgsleder Ingrid Riddervold Lorange under dagens presentasjon av sluttrapporten.
«Utvalget er av den oppfatning at en virkemiddelpakke rettet inn mot klare forutsetninger om en mer sirkulær økonomi, samt tilhørende håndtering av farlig avfall, må på plass raskt», heter det i rapporten.
FoU, fond og deponiavgift
Utvalget foreslår følgende pakke av virkemidler for å stimulere til økt gjenvinning og ressursutnyttelse av farlig avfall:
- Støtte til forskning, innovasjon og kommersialisering
- Offentlige innkjøp med strengere miljøkrav som tildelingskriterium (bør som hovedregel minst vektes til 30 prosent)
- Gjennomgang av regelverk
- Frivillig fond, kombinert med bransjeavtaler og deponiavgift
- Langsiktig forbud mot deponering av relevante fraksjoner
Begrenset potensial på kort sikt
Utvalget har lagt til grunn at potensialet for å få ned deponibehovet for farlig avfall, gjennom materialgjenvinning og mindre avfallsproduksjon, er begrenset på kort sikt, «i første rekke fordi gjenvinningsteknologien er umoden og kostnadene for mange tiltak trolig er høyere enn deponikostnadene i dag», heter det i utvalgets vurderinger.
Norge – en teknologisk sinke?
Når det gjelder teknologiutviklingen på avfallsfeltet, og implementeringen av den, har aktørene kommet mye lengre i de nordiske landene enn i Norge. Flere hjemlige initiativ kan og bør derfor forventes, påpekte Ingrid Riddervold Lorange.
Utvalget tror også at Langøya-deponiets «dominerende posisjon og kapasitet har fremstått som en barriere for teknologiutvikling og nyetablering».
Økt eksport av farlig avfall
Ekspertutvalget gikk også dypere inn på myndighetenes rolle. Staten er nemlig forpliktet til å sikre tilnærmet full nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall.
Tatt i betraktning at deponiet til Norsk Avfallshåndtering (NOAH) nærmer seg slutten, foreslår utvalget at det utarbeides beredskapsplaner for eventuelle overgangsløsninger. Både begrensinger i import og økt eksport vil kunne aksepteres som del av overgangs- og beredskapsløsninger.
Dessuten vil «en viss grad av eksport og import av farlig avfall for sluttbehandling til andre EØS-stater være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser», formulerer utvalget, med henvisning til EØS-avtalen.
LES OGSÅ: Brevik uaktuell som deponi for farlig avfall
