Nyheter
Torbjørn Leidal er direktør i European Resource Hub

Karbonfangstskandale i verdensklasse

I 2018 ble Northern Lights, Gassnova samt Olje- og energidepartmentet orientert om at karbonfangst var en samfunnsøkonomisk utfordring – ikke bedriftsøkonomisk. 6 år senere har norske myndigheter fremdeles ikke tatt konsekvensen av dette og bidratt til etablering av bærekraftig forretningsmodell for fangst-delen.

Skandalen har vært lite omtalt, fordi dette fagområdet er komplisert, teknisk og berører i første omgang kun frivillige selskaper. Men, de norske innovatørene har brukt svært mye penger og resultatet er magert. Staten har vært med å ta regningen, men det har jammen også lokale skattebetalere gjort i de kommuner der forbrenningsanlegg har vært «crash-test-dummies».

Stockholm Exergi har fått miljøtillatelse til karbonfangst

Manglende karbonfangst har sendt skattepengene opp i urenset røyk i stedet for CO2-renset røyk.

Karbonfangsten består som kjent av to deler. Fangst-delen som skjer lokalt og transport og lagring som skjer på sokkelen med rørledninger ut fra en Hub ved Bergen i regi selskapet Northern Lights JV. De omtales på nettet som et samarbeide mellom Equinor, Shell og Total Energies. De skulle lage verdens første selskap som både transporterte og lagret karbon i geologiske reservoarer  (gamle borehull) i Nordsjøen ca 100 km utenfor Bergen.
Forretningsmodellen deres er å ta betalt av de lokale karbonfangerne for disse tjenestene.

Fra å være et innovativt og verdensledende miljøprosjekt har det norske CCS-prosjektet blitt en skandale. Andre land er i ferd med å gå fra oss. Olje- og energidepartementet (nå Energidepartementet) må ta på seg det største ansvaret. Fordi de forgjeves har forsøkt å gjøre CCS til et bedriftsøkonomisk prosjekt etter prinsippet «å la forurenser betale».

Problemet er at «forurenser» er avfallet som brennes. Forbrenningsanleggene har liten eller ingen mulighet til å påvirke forbrenningen av avfallet de mottar fordi markedet består av utenlandske anlegg som man konkurrerer med. Skrur norske anlegg opp gatefee, vil de utkonkurrere seg i forhold til utenlandske. Derfor kan ikke «gatefee» finansiere CCS. Og dermed er ikke CCS et bedriftsøkonomisk prosjekt, men et samfunnsøkonomisk.

Uten utenlandsk interesse ingen støtte til CO2-lagring

Was sagen Sie, bitte?

I juni 2019 arrangerte Klemetsrudsanlegget og Heidelberg Sement(Brevik) informasjonsmøte i Düsseldorf med tyske næringslivsfolk om CCS. Den norske delegasjonen var dobbelt så stor som den tyske og var toppet med en statssekretær fra Olje- og energidepartementet. Han sa at Staten (den norske) ville spytte penger i CCS-prosjektet i Nordsjøen hvis Klemetsrud og Brevik Sement fikk med seg «dere» – og han pekte på de tyske næringsfolkene – i lagring i Nordsjøen. De tyske industrilederne svarte med ett spørsmål;

«Hvordan er forretningsmodellen – hvordan skal vi finansiere fangsten?»

Dette spørsmålet er fremdeles ikke besvart, snart 5 år senere.

Spørsmålet til dagens Energidepartementet – og Storting – blir derfor:- Når skal karbonfangstskandalen i verdensklasse ta slutt – og hva blir forretningsmodellen for fangstdelen? Til dette spørsmålet blir besvart er CCS et bedriftsøkonomisk sort hull som, må tettes med et samfunnsøkonomisk svar.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Anlegg og avfallshåndtering

Steco Miljø AS

Kildesortering innendørs

EnviroPac AS

Krokcontainere

Nordcon AS

Liftcontainere

Nordcon AS

REEN Drive

Reen AS

Kildesortering utendørs

EnviroPac AS
Siste nytt fra Avfallsbransjen.no

– Et godt utgangspunkt for klimakutt

Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.